| Forfatter: | Lois Leveen |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2012 |
| Antall sider: | 464 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Secrets of Mary Bowser |
| Oversatt av: | Carlsen, Monica |
| ISBN/EAN: | 9788202364847 |
| Kategori: | Romaner |
Mary Bowser er født til slaveri. Hun og moren er husslaver hos den velstående familien van Lew i Richmond, Virginia. Datteren i huset, Bet, er for opphevelse av slaveriet, og hun frigir Mary og sender henne på skole i en av de frie statene i nord. Mary er skoleflink og har i tillegg fotografisk hukommelse, en egenskap som kommer godt med når hun senere blir engasjert i spionvirksomhet for Unionen.
Mary Bowser vender tilbake til Richmond like før borgerkrigen bryter ut, og under dekke av å være slave begynner hun å arbeide i huset til konføderasjonens president, Jefferson Davis. Hun står hele tiden i fare for å bli avslørt, men Mary Bowser er villig til å ofre livet for friheten.
Mary - slaven som ble spion.
Frihetens vinder er en historisk roman med en kvinnelig helt. Mary Bowser ble født som slave, og endte som spion i den blodigste krigen USA noen gang har opplevd.
Kan et enkeltmenneskes liv kaste lys over nasjonale kriser? Med Frihetens vinder beviser Lois Leveen at det er mulig. Hun har valgt seg en hverdagshelt, som hele tiden velger det rette fremfor det enkle. Enten det gjelder krig eller kjærlighet. En kvinne som tror fullt og helt på det hun utretter, selv om hun til syvende og sist ikke kan vite utfallet. En utdannet, afroamerikansk klisterhjerne som velger å underkaste seg et liv som voksen slave, der de hvite omgivelsene ikke engang ser på henne som et menneske. Det hadde de gjort hvis de hadde kjent til hennes rolle i arbeidet med å avskaffe slaveriet.
Historisk bakteppe
Vi befinner oss i Richmond midt på 1800-tallet. Marys foreldre er slaver, moren hennes er tjenestejente hos den rike, hvite familien van Lew. Datteren i van Lew-familien, Bet, frigir moren og Mary, og sender Mary nordover for at hun skal få seg en utdanning. Mary ender opp som lærer på den skolen hun går på i Philadelphia, men når elleve konføderale sørstater i 1861 løsriver seg fra nordsatene i USA, og presidenten deres, Jefferson Davis, velger Richmond som hovedsete, flytter Mary tilbake til livet som slave. Og spion.
En grå mus i Det Grå Hus
Mary balanserer på en knivsegg når hun velger å underkaste seg livet som slave igjen. En urokkelig tro på at president Abraham Lincoln og den hvite Unionen vil stå for det de har lovet med Emancipation Declaration i 1862 - å frigi alle slaver - gjør at hun tar sjansen på å arbeide for Unionen mot Sørstatene. Via kontakter får hun jobb som slave og grå mus i Det Grå Hus i Richmond. Som tjenestejente blir hun oversett, presidenten og hans menn vet ikke at hun får med seg hvert eneste strategiske ord som blir uttalt. Og at hun sørger for å bringe alt hun hører videre til nordstatens frontlinje. Hun vet godt at hun blir hengt hvis hun blir tatt, og når Wilson, hennes kjære ektemann, blir sendt til den samme frontlinjen, er begge i livsfare.
I krig og kjærlighet
Frihetens vinder er krig og kjærlighet. Krigens bakteppe er nesten uvirkelig, ikke desto mindre en sannhet. 620 000 soldater døde i løpet av de fire årene som krigen raste, men den gjorde slutt på det uhyrlige slaveriet. Leveen skildrer krigens grusomhet med utrolig presisjon, og selvsagt får vi slaveriets nådeløse urettferdighet under huden. Familier rives i stykker, nedverdigelsen når de ikke kan gå på samme fortau eller gå på de samme skoler. Samtidig er Frihetens vinder en ufattelig tro på kjærligheten, enten det er Marys hengivne kjærlighet til sin mor og far eller hennes trofaste kjærlighet til Wilson, som etter hvert må reise ut til skyttergraven. Bak den urokkelige kjærligheten ligger troen på friheten og de nye vindene som skal blåse. Dette er en bok om å gi alt for det du tror på, en bok å lære av, en bok som gir begrepet frihet et nytt innhold. Noen bøker får oss til å tenke nytt. Frihetens vinder er en slik bok.
Av Bernt Roald Nilsen
| Frihetens vinder | |||
| Bokmål | Ebok | 2012 | |
| Mary Bowsers hemmeligheter | |||
| Bokmål | Heftet | 2013 | |
"Da jeg så deg, den første gangen, var det som å se hvor høyt jeg elsket Minerva og hun meg, all vår kjærlighet samlet i et helt nytt, lite menneske. Hun var sår etter ammingen og sendte meg ut for å skaffe litt blyvann mot smerten. Da jeg kom tilbake, hørte jeg gråt innefra huset. Ikke fra et spedbarn, men fra en voksen kvinne som jamret seg av sorg. Jeg ble helt fra meg, for jeg trodde det hadde skjedd deg noe. Trodde at vi kanskje ikke skulle få et barn å oppdra likevel. Jeg stormet inn og så at det ikke feilte deg noe, der du lå i armene hennes med et undrende uttrykk i ansiktet, som om du prøvde å forstå hva som foregikk."
Han svelget hardt da han gjenopplevde den oppskakende hendelsen. "Minerva gråt for sin egen mamma, og for broren og søsteren. Gråt ved tanken på at hun kunne miste deg, og at du måtte leve og dø som Van Lewenes slave, akkurat som henne." Tårene vellet opp i øynene mine også. "Finnes ikke den slave i verden som ikke ønsket å være fri. Men det finnes ikke én som ikke heller vil forbli slave, dersom de vet at barnet deres slipper."
"Men hun var fri, pappa, de siste fem årene. Og i neste uke vil du være fri, du også. Unionsstyrkene befinner seg bare to dagers ritt nedover langs James River herfra. Wilson kan kjøre oss dit i kjerra si."
Han så på meg med rynkede bryn. "Mary El, jeg vet ikke hva det er du har rotet deg inn i etter at du kom tilbake hit. Vet ikke om du har trukket Wilson inn i det også, og kanskje til og med denne miss Bet du fortsatt stikker av gårde for å besøke i eningen. Jeg stiller ikke spørsmål, for jeg skjønner på deg at du ikke kommer til å si noe. Men jeg vet at grunnen til at du kom tilbake, like mye skyldes det som det skyldes meg."
Jeg bøyde nakken, skamfull for at jeg hadde holdt så mye skult for ham. Enda mer skamfull for at han hadde gjettet at arbeidet hadde lokket akkurat like mye som min kjærlighet til ham. Han bøyde seg frem og kysset toppen av hodet mitt, slik han pleide å gjøre da jeg var liten.
"Jeg kan ikke fordra Mahon, men jeg skal klare å gjøre jobben min i smia til Herren henter meg hjem. Inntil da har jeg deg å trøste meg med, og på den andre siden venter Minerva på meg."
Jeg bøyde fingrene om den reumatiske hånden hans og stålsatte meg for å si det Mahon ikke var mann nok til å fortelle ham selv. "Du skal ikke tilbake til smia. Du må arbeide for de konfødererte. Grave skyttergraver kanskje, eller bygge jordvoller. Pleie de sårede soldatene i Camp Lee. Det kan være hva som helst. Og kanskje enda hardere enn arbeidet du utførte for Mahon." Det skar meg i hjertet, men jeg visste hvilket valg jeg måtte treffe. "Så kanskje vi skulle tenke på å reise fra Richmond tross alt."
