Augusta må tilpasse seg et nytt liv hos søskenbarna sine Jill, Barbara og Stephen, som ikke akkurat har tatt imot henne med vennlighet og åpne armer.
De tre søskenbarna liker henne tydeligvis ikke, og de gjør heller ikke noe forsøk på å skjule akkurat det. Hun blir kritisert og gjort narr av hele tiden og de lar henne støtt får høre at hun ikke kan å ri. Det kan de, og trioen har til og med sine egne ponnier. De kan Augusta bare glemme å få lov til å ri! August blir naturligvis lei seg for at de er så ekle med henne, men hun bestemmer seg for å vise dem at de tar feil og at hun kan få til det hun vil! Hun kan til og med skaffe seg sin egen ponny.

Boka kom ut på engelsk første gang i 1966.