Mulige virkning av giftstoffer og forurensninger er en opplagt kilde til allmennhetens
engstelse, men er problematisk å skrive om for den ansvarlige journalist fordi
kunnskapsnivået i samfunnet er såpass lavt. Forskere trenger penger og gjerne litt
medieomtale og stiller gjerne opp med sine utpønskede hypoteser, men klarer ikke alltid å
formidle at det bare er hypoteser. For tiden er det en sterkt utbredt helseangst knyttet til mat syntetiske kjemikalier og giftstoffer. Toksikologer og andre fagfolk har store problemer med å si "dette er ufarlig" fordi det er mange historiske eksempler på at medikamenter industrikjemikalier og nærings- og nytelsesmidler er mye farligere enn først antatt. Best å være på den sikre siden!
Boka har en biologisk vinkling. Andre bøker er vinklet mot
yrkestoksikologi, medikamenter, mat, menneskeproduserte forurensninger
osv. Målgrupper for boka er derfor biologer i ulike studieretninger og
yrker, miljøvernere og selvsagt journalister som trenger basiskunnskap om naturlige gifter og menneskeskapte forurensninger.
Miljøorganisasjonene gjør en viktig jobb ved å høyne bevisstheten om forurensninger i
miljøet og tilsetningsstoffer i mat. Imidlertid provoserer de fagfolk ved å legge for dagen
mangel på basiskunnskap. I stedet for å spille på lag med dem kommer de derfor ofte i et
motsetningsforhold til dem. Journalister forsterker inntrykket av uvitenhet ved å velge
unøyaktige ord når de skal aktualisere og dramatisere. Hensikten er selvsagt at dette eller hint skal høres mest mulig skummelt ut. Journalister skjelner heller ikke alltid mellom de tre nivåene: en løs hypotese, en solid teori og en godt etablert sannhet.
