Gjenferd (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 455
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788203350245
Kategori: Krim og spenning
Omtale Gjenferd

Bok nr. 9 i serien om Harry Hole.

En varmere og mer omsorgsfull Harry Hole er tilbake i Oslo fordi Rakels sønn Oleg har store problemer og sitter inne siktet for mord. Eller kanskje mest fordi mord er hans yrke?

Politisjef Bellman har fått slutt på heroinsalget i byen. Men et nytt stoff har dukket opp i kjølvannet av opprenskingen. Fiolin. Et drømmestoff for enhver heroinslave. Sterkere enn heroin, lengre virketid, og mindre sjanse for overdose. Fiolin er kjemi på høyt plan, og smugles ut av Norge. Men stoffet har også truffet Oslo selv som en asteroide. Ryktene sier at Mannen fra Dubai står bak, og pusherne har på seg Arsenaldrakter. Det viser seg at Oleg, sønnen til Rakel og som en gang kalte Harry pappa, har vært pusher og offer. Han sitter i fengsel, og mye tyder på at han har tatt livet av kameraten Gusto, også kalt brunrotta.

Harry på frierføtter
En rotte er verken ond eller god, den gjør bare det en rotte må gjøre, tenker Harry Hole og beveger seg inn i byens skumle undergrunn. Han går løs på en sak med forgreininger høyt oppe i det politiske liv og hierarkiet på Politihuset. Ved hjelp av gamle kontakter og nye krumspring klarer han å blåse liv i saken til Oleg. Vi følger ham når han prøver fiolin, driller ekspertisen på Rikshospitalet, og kapprir med en av byens ledende sosialpolitikere. Og når han svømmer åtti meter under vann, skjender graver i nattemørke, beveger seg på det hippeste Sjømagasinet og finkulturens Opera. Og når han treffer igjen Rakel, når han kjenner fingrene hennes mot ryggsøylen, lukten av håret hennes, og forstår at de er der de var. Fortsatt. Og så, når de elsker. Og når han endelig frir. Alle ingrediensene i et kriminelt godt eventyr er til stede, og du ofrer glatt nattesøvnen for å komme til bunns i mysteriet.

Mesterlig avslutning 
Teknikkene som Nesbø bruker for å få oss hekta, er de samme som før. Korte kapitler og raske sceneskifter. Et skummelt bakteppe fra byens undergrunn. Et kjapt, rått språk, som får deg til å lese og lese uten stans. Det nye denne gang er at det finnes flere nye sider ved Harry Hole enn en skrukkete lindress. Scenene der han endelig møter Rakel igjen etter tre år er alene verdt flere timers tapt nattesøvn. Det er også den kursive sidehistorien til Gusto, den utfyller historien perfekt uten å røpe morderen. Og avslutningen er mesterlig. Det påstås at alle gode ting er tre, men ikke når Harry venter på at morderen skal komme til leiligheten der mordet Oleg er siktet for ble utført. Harry Hole har lyttet til fiolinkongen. Han har fulgt hatet, "han sa at jeg skulle følge hatet," og vet hva som venter ham når morderen kommer. Og det som da skjer, kjære leser, vil du helst ikke vite.

PS:
Hvorfor Gjenferd, sier du? Ifølge Harry Hole er kunsten med gjenferd å tørre å se på dem godt og lenge nok til at du skjønner at det er akkurat det de er. Døde, maktesløse gjenferd. Fortelleren Gusto er ett gjenferd, og det finnes flere ...

Av Bernt Roald Nilsen



Terningkast 5 - VG

«God, dyster sommerlesning.» - Sindre Hovdenakk, VG

«Jo Nesbø er en mester i sitt fag. Gjenferd er krimhåndverk i verdensklasse.» - Torbjørn Lysebo Ekelund, Dagbladet

er krimhåndverk i verdensklasse.» - Torbjørn Lysebo Ekelund, Dagbladet

Til toppen

Jo Nesbø binder med stødig hånd handlingstrådene sammen, og ratter med like stødig hånd boken i mål.
Sindre Hovdenakk, VG

Andre utgaver

Phantom
Engelsk Heftet 2012
Gjenferd
Bokmål Ebok 2011
Gjenferd
Bokmål Nedlastbar lydbok 2011
Gjenferd
Bokmål Lydbok-CD 2011
Gjenferd
Bokmål Heftet 2017
Gjenferd
Bokmål Nedlastbar lydbok 2019

Flere bøker av Jo Nesbø:

Om forfatter Jo Nesbø

Jo Nesbø i løse lufta:
Med beina på jorda ...

En kriminelt god underholder som juger så det renner for å fortelle sannheten. Privat er han en ensom, asketisk ulv med beina på jorda. Vanligvis. Ifølge ham selv.

Han henger i løse lufta når jeg kommer til avtalt tid på et eldgammelt verksted på Sagene. Kroppen er velsignet med tau, karabinkroker, kalk og alt du trenger for å føle deg trygg øverst i en vegg som kan velte hvert øyeblikk. En syntetisk utgave av Harry Hole, tenker jeg, og glor på den hengslete kroppen tjue meter over hodet på meg. Kom deg ned på jorda selv om du er verdt hundrevis av millioner, da mann! En kjapp rappellering og tre minutter senere sitter han i solveggen utenfor verkstedet ikledd Pradabriller og en lue på tilbud fra H&M og snakker om gjenferd.

En seriøs underholder
"Jobben min er å være en underholder, og jeg tar underholdning alvorlig," sier han og ber servitøren om å få noe sunt å drikke og spise. Selv har jeg lyst på en øl, men nøyer meg med vann og salat mens han legger ut om hvordan eventyrene om Harry Hole kan brukes til å beskrive enkelte sider av samfunnet. Han juger så det renner for å fortelle sannheten om Plata og narkomiljøet i Oslo. Gir et vrengebilde av virkeligheten, som du faktisk tror på når du leser om Harrys comeback i Oslos underverden. Eksemplene er nok falske, men farlig nær sannheten, ifølge eventyrforteller Nesbø.

Nattsiden av Oslo
Alt skjer i Oslo i den siste romanen. Han har researchet Kvadraturen kraftig før han gikk i gang. Han har lest, gått gatelangs, tatt bilder, observert, notert. Oslo er selve bassgangen i Gjenferd, og det han beskriver er ikke et postkort turistsjefen ville vært fornøyd med. Det er nattsiden av Oslo, dopernes territorium og horene i Kvadraturen som møter Harry når han er tilbake, nykter og bedre trent enn på lenge, kledd i lindress, likevel vansiret som en følge av levd liv. Alt er nytt, men ingenting er forandret når han går av toget på Oslo S etter tre år i Hong Kong. Men hva er egentlig tema i Gjenferd?

En umulig løsning
"Å være både politimann og far når sønnen din er siktet for mord er en umulig tanke, og det er kanskje dette som er temaet. Harrys yrke er mord, men hva når Oleg er den siktede? Når de gjenforenes, er det en umulig situasjon med en umulig løsning. Harry er først og fremst politimann, og når han først går løs på saken er det mordgåten som skal løses, ikke Oleg som skal frikjennes," understreker Nesbø.

Kjærligheten til dop
Han har funnet opp et nytt dop i Gjenferd. Fiolin er den nye landeplagen i dopmiljøet i Oslo, og Oleg er, sammen med kompis Gusto, et offer for fiolin. Stoffet kunne godt vært en realitet, ifølge Nesbø, som mener vi ofte glemmer noe helt vesentlig når vi snakker om dop. Kjærlighetsforholdet mellom brukeren og dop. At dopet er forbanna godt der og da, og erstatter behovet for tilknytning til dine medmennesker. I motsetning til de sistnevnte kan du stole på virkningen av dopet. Der og da, vel å merke. All den dritten som følger i kjølvannet av bruken, er mesterlig gjengitt i Gjenferd.

Et gjenferds historie
"Gusto har jo i utgangspunktet alle forutsetninger for å bli elsket av sine medmennesker, men ender som offer og pusher før han blir skutt, kanskje av Oleg. Han forteller en viktig historie etter at han er død, et gjenferds historie med avstand til virkeligheten," forklarer Nesbø og spør om jeg har et ark eller to, impulser må noteres før de forsvinner. Gustos kursive historie løper parallelt med selve eventyret, sier han mens han noterer et eller annet. De to historiene møtes når mordgåten løses på slutten av romanen.

Troverdige karakterer
Karakterene er viktig, også denne gang er det nye mennesker i flere viktige roller. Aller viktigst er vel Gusto, bærer av det brutale bakteppet som viser nattsiden av Oslo. Nesbø bestemmer seg på forhånd for hvordan karakterene skal være, men de blir først og fremst til gjennom dialog. Når karakterene får språk, skjer uforutsette ting, og de forandrer seg. Synopsisen, oversikten før han begynner å skrive, er lang og detaljert, blant annet med dialoger og detaljer om de stedene der handlingen foregår. Denne gang var den på hundre sider, og romanen har krevd to år med beinhardt arbeid. Det viktigste er å få karakterene opp å stå, uten troverdige personer fungerer ikke den ytre rammen i eventyrene hans. Ja, for det er vel eventyr vi snakker om?

Ingen levende modeller
"Jeg ser på meg selv som en underholder, som forhåpentligvis har et spennende eventyr å fortelle. Jeg tror historiene mine kan brukes til å si viktige ting om samfunnet vårt, selv om de er eventyr. For å sette det litt på spissen bruker jeg løgner for å fortelle noe som er sant. Eksemplene er falske, men de ligger ofte utrolig nær sannheten," sier Nesbø. Og vi som har møtt ham noen ganger, kan ta det helt med ro. Ingen har stått levende modell for karakterene, verken for den hensynsløse politisjef Bellmann eller den makt- og mannekåte politikeren Isabelle Schøyen. Karakterene er en blanding av informasjon, observasjoner, samtaler og hardt arbeid.

Beina på jorda 
Når Gjenferd er dissekert, og salat, juice og vann er fortært, skjønner jeg at det er tid for retrett. Han har jo sagt det, at han må føle at han har retrettmuligheter i enhver situasjon, så du kan jo lure på hvorfor han henger i løse lufta tre-fire ganger i uka. Spørsmål om nye planer fremover besvares med at han pusler med en ny serie. Ja vel? Og så skal han skrive litt om denne doktoren som unger er så gærne etter, og et par festivaler med bandet blir det vel også tid til når sommeren kommer. Og som ikke det er nok, kommer det nå et par filmer basert på hans manus. Og innimellom slagene leser han. Hamsun, Hemingway, Nabokov og Sigurd Hoel. Og Bukowski, selvsagt. Favorittene hans etterlater ingen tvil om at Nesbø liker folk med begge beina på jorda. Nettopp. Var det ikke det jeg hadde en mistanke om før jeg så fyren henge i løse lufta?

Jo Nesbø intervjuet av Bernt Roald Nilsen  

Dette mener pressen om PANSERHJERTE:

"Nok en toppkrim. Jo Nesbø har igjen anrettet et språklig fyrverkeri av en bok."
Terje Stemland, Aftenposten

"Griper og ryster ... Den åttende Harry Hole-romanen kan måle seg med det ypperste i sjangeren."
Kurt Hanssen, Dagbladet

Og dette mener pressen om SNØMANNEN:

"Jo Nesbø hopper 90-metersbakken helt ned med sin nye krimroman. Både sats, svev og nedslag står til 20 i utførelse."
Sindre Hovdenakk, VG

""Thriller av første klasse!"
Turid Larsen, Dagsavisen

Og dette mener pressen om HODEJEGERNE:

"Boken er en trygg investering for alle som ønsker seg spennende sommerlesning."
Sindre Hovdenakk, VG

"Jo Nesbø kan dette med å underholde."
Terje Stemland, Aftenposten

Til toppen

Utdrag

Rakel. Hans livs store kjærlighet. Så enkelt var det. Og så vanskelig. Oleg. Smarte, alvorlige Oleg. Oleg som hadde vært så innesluttet, som ikke åpnet seg for noen, bortsett fra for Harry. Harry hadde aldri sagt det til Rakel, men han visste mer om hva Oleg tenkte, følte og ville enn henne. Oleg som av og til hadde kalt ham pappa når det ble sent, han var søvnig og mistet konsentrasjonen. Det var nesten fem år siden Harry hadde sett ham, fem år siden Rakel hadde tatt ham bort fra Oslo, bort fra de grusomme minnene om Snømannen, bort fra Harrys verden av vold og drap.
   Og nå stod han der foran døra, var atten år, halvt voksen og så på Harry uten en mine. I alle fall ikke en mine Harry greide å tolke.
   "Hei," sa Harry. Faen, han hadde ikke testet stemmen, det ble bare en hes hvisking. Guttungen måtte tro han var på gråten eller noe. Som for å distrahere seg selv eller ham, dro Harry opp Camel-pakken og stakk en ny sigarett mellom leppene. Harry kikket opp igjen og så rødmen som hadde steget opp i Olegs ansikt. Og sinnet. Det der eksplosive sinnet som bare kom, som mørkla øynene og fikk blodårene på halsen og pannen til å stå ut, dirrende som gitarstrenger.
   "Slapp av, jeg skal ikke tenne den," sa Harry og nikket mot skiltet med Røyking forbudt på veggen.
   "Det er mamma, er det ikke?" Olegs stemme var også eldre. Og grøtete av raseri.
   "Hva da?"
   "Det er hun som har sendt bud på deg."
   "Nei, det er det ikke, jeg ..."
   "Det er klart det er det."
   "Nei, Oleg, hun veit faktisk ikke engang at jeg er i landet."
   "Du juger! Du juger som vanlig!"
   Harry så forbauset på ham: "Som vanlig?"
   "Slik du juger om at du alltid skal være der for oss og den dritten der. Men det er for sent nå. Så bare kom deg tilbake til det hølet du krøp ut fra!"
   "Oleg! Hør på meg ..."
   "Nei! Jeg vil ikke høre på deg. Du har ikke noe med å komme hit! Du kan ikke komme og leke pappa nå, skjønner du det? Du er ikke noen for oss lenger. Du var en som kom rekende innom, som var der noen år og sånn ..." Han gjorde et forsøk på å knipse, men fingrene bare gled lydløst mot hverandre. "Borte."
   "Det er ikke sant, Oleg. Og det veit du." Harry hørte sin egen stemme som nå var stø og sikker, som fortalte at han var rolig og trygg som et hangarskip. Men klumpen i magen fortalte ham noe annet. Han var vant til å bli skjelt ut i avhørssituasjoner, det gjorde ham ingenting, i beste fall ble han bare enda roligere og mer analytisk. Men med denne gutten, med Oleg ... dette hadde han ikke noe forsvar mot.
   Oleg lo bittert. "Skal vi se om det virker fortsatt?" Han presset langfingeren mot tommelfingeren. "Bli borte ... nå!"
   Harry holdt håndflatene opp foran seg: "Oleg ..."
   Oleg ristet på hodet mens han slo på døra bak seg uten å ta det nattsvarte blikket av Harry. "Betjent! Besøket er over. Få meg ut herfra!"

Til toppen