Kodeelskeren Dan Brown

• Dan Brown (f. 1964) er forfatteren av en rekke romaner som har toppet bestselgerlistene, blant annet Da Vinci-koden (2003), en av tidenes mest solgte romaner i verden.
  
  
• Tom Hanks ble udødeliggjort på filmlerretet som Robert Langdon i filmatiseringen av de populære thrillerne Da Vinci-koden, Engler og demoner og Inferno.

• Browns romaner er utgitt på 56 språk over hele verden, med over 200 millioner eksemplarer i trykk! 
  
  
• I 2005 ble Dan Brown kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer av TIME Magazine. I begrunnelsen sto det at Brown har skapt en fornyet interesse for Leonardo da Vinci og tidlig kristen historie, bidratt til økt turisme til Paris og Roma, vekket kardinalers vrede i Roma, og bidratt til økt medlemsvekst i hemmelige ordener og selskaper. Samt at han satte i gang en utgivelsesbølge av historiske thrillere og vitenskapelige bøker.
  
  
• Som sønn av en matematikklærer og en kirkeorganist vokste Brown opp i et hjem preget av interesse for både vitenskap og religion, som skulle prege bøkene hans siden.
  
  
• Dan Brown elsket puslespill, mysterier og koder fra han var liten. Faren laget ofte skattejakter for Dan og søsknene. Julegavene måtte letes frem ved hjelp av kart og koder, noen ganger over hele byen!
  Alle spenningsromanene Brown senere skrev er slike skattejakter, med koder, samt mystiske religiøse organisasjoner, historie og vitenskap.
  
  
• Brown er utdannet ved Amherst College og Phillips Exeter Academy, hvor han senere vendte tilbake for å undervise i engelsk, før han viet seg fullt og helt til å skrive.
  
  
• Dan Brown ville først bli sanger og låtskriver. Han flyttet til Hollywood og ga ut fire CD-er, men slo karrieren fra seg etter hvert. Men han møtte kona si gjennom musikken, de giftet seg i 1997 (og skilte seg i 2019).
  
  
• Brown bor i New England med sin gule labrador, Winston.

Til toppen

Suiten omfattet tre separate soveværelser med hvert sitt bad, en stue, en spisestue, et flygel og et midtstilt karnappvindu med en overdådig dekorasjon med råde, hvite og blå tulipaner – en velkomstgave fra den amerikanske ambassaden. Langdons private påkledningsrom var utstyrt med et par tøfler i børstet ull med monogrammet RL. Noe sier meg at det ikke er Ralph Lauren, tenkte han imponert.
Der han nå lå og dro seg i sengen og lyttet til musikken fra vekkerklokken, følte han en øm hånd på skulderen.
«Robert?» hvisket en myk stemme.
Langdon rullet seg over på ryggen og kjente pulsen øke. Hun var der og smilte til ham, med de røykgrå øynene fremdeles i halvsøvne. Det lange svarte håret hang bustete over skuldrene hennes.
«God morgen, min skjønne», svarte han.
Hun bøyde seg frem og strøk ham over kinnet. Duften av Balade Sauvage hang fortsatt igjen på håndleddene.
Langdon beundret de elegante trekkene hennes. Selv om hun var fire år eldre, var hun mer blendende for hver gang han så henne – de dype latterrynkene, de svake stenkene av grått i det mørke håret, det lekende blikket, og det trollbindene intellektet.
Langdon hadde kjent denne bemerkelsesverdige kvinnen helt siden Princeton-dagene, der han var en ung assisterende professor mens han var bachelorstudent. Den stumme skoleguttforelskelsen hans hadde vært enten ubemerket eller ugjengjeldt, men de hadde gledet seg over et platonsk, flørtende vennskap helt siden den gang. Selv etter at karrieren hennes hadde skutt i været med rakettfart, og Langdon hadde blitt en verdenskjent professor, hadde de to holdt kontakten.
Alt handler om timing, innså Langdon nå mens han fortsatte å forundres over hvor fort de hadde falt for hverandre på denne spontane forretningsreisen.

Til toppen