Ikke alle barn vokser opp hos biologiske foreldre. Krig og naturkatastrofer, eller mer hverdagslige forhold som fattigdom, død, oppdragelsesidealer og moral har alltid og overalt skapt behov for andre oppvekststeder. I Norge mellom 1900 og 1950 dominerte de «hverdagslige» grunnene. Det ble regnet som naturlig og nyttig at det fantes bortsatte barn, og noen barn ønsket å vokse opp hos andre. Denne boken handler om hvem som hadde makt over barndommen og bortsettingene, hva barn selv kunne bestemme, og hvilken verdi barna hadde.