Utdrag fra boken

Kiel, desember 1944
Tyskland hadde levert kvikksølv til det kjemiske storkonsernet Chisso i Minamata i Japan siden tidlig i 1938. Det var mye for å kunne sikre videre leveranser etter krigsutbruddet i september 1939, at tyske ingeniører hadde konstruert IX D2-klassen. Denne nye kjempeubåten hadde stor lastekapasitet og kunne, ved hjelp av en spesiell snorkel, bevege seg over enorme områder uten å bli oppdaget. Hensikten var å fortsette kvikksølveksporten uten at motpartens sjøstridskrefter oppdaget det. Kvikksølvet ble utvunnet ved det tyske kjemikonsernet IG Farben – det samme som produserte det blåsyrebaserte stoffet Cyklon B til Hitlers program for tilintetgjørelse av jøder.
I kontakt med luft inngår kvikksølv i en dødelig organisk forbindelse. Derfor var det krigsfanger som var satt til å gjøre den tunge og farlige jobben med å laste kvikksølvflaskene om bord i Monsun-ubåten U-864 denne råkalde desemberdagen i Kiel. Skipssjefen selv, Ralf-Rainer Wolfram, sto i tårnet og overvåket arbeidet. Rundt 50 fanger hentet stålflaskene fra lastebiler, bar dem over den glatte betongkaien og stuet dem inn i ubåtens kombinerte ballasttanker og lasterom. Blant fangene var det tyske kommunister, sovjetiske krigsfanger og nederlandske jøder. Alle frøs. Fingrene var numne. De strevde med å holde seg på beina der de slet med de tunge, iskalde beholderne.

Til toppen