Den sveitsiske ingeniøren Homo Faber ser på virkeligheten som et gitt materiale som kan bearbeides av fornuften, forutberegnes og kontrolleres. I hans øyne er folk med indre opplevelser ynkverdige sentimentalister. Men så, på en reise over Atlanteren, setter han sine øyne på en ung jente. Med henne opplever Faber en lykke som han ikke kunne forestille seg. Denne romanen skildrer kjærlighetshistorien, men også den forvandlingen som maskinmennesket Faber gjennomgår.