Ikke som jeg gjør, men som jeg sier handler om kommunikasjon om rus mellom foreldre og barn, med utgangspunkt i et kunnskapssosiologisk perspektiv.
Vi vet at barn som får servert alkohol hjemme, drikker betydelig mer enn andre barn. Vi vet også at rusproblemer blant foreldre har negative konsekvenser for svært mange områder i barnas liv. Vi vet imidlertid mindre om hvordan foreldre håndterer rustemaet overfor sine barn.
Hva forteller foreldre om rus, og hva lærer barna av det som ikke blir sagt? På bakgrunn av eget forskningsarbeid blant foreldre og barn belyser forfatteren denne problematikken, og drøfter sine antakelser om et tema som er problematisk for de fleste foreldre i møte med sine barn. Boka drøfter dessuten rusforebyggende strategier, hvor samspillet mellom skolen, foreldrene og de unge står i fokus.
