Hovedpersonen i Frida Andersens debutbok, Ingen brå bevegelser, er en ung kvinne som fremstår som både sårbar og sterk, kjærlig og brå. Fortellingene i hennes unge liv er vonde, morsomme, tragiske, hverdagslige.

Vennen din flytter til bydelen din, og det blir deres bydel, din og hennes, dere går i gatene sammen. Det blir deres gater og deres fortau og deres favorittnærbutikk og den nærbutikken dere går på når det er søndag og favoritten deres er stengt. Du blir der i mange år, flere år, tviholder på de trange kvadratmeterne, sverger på at du ikke trenger mer, tviholder på henne, sverger på at du ikke trenger mer.

Hun maler gulvet hvitt, sover for mye og vurderer å slutte med refleks. Historiene og scenene i livet hennes så langt er vanlige, vonde, såre og menneskelige.