Isfront (Innbundet)

den kalde krigen i nord

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 381
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788205378094
Kategori: Historie
Omtale Isfront

Uhyre velskrevet om den kalde krigen i nord

Den kalde krigen var et iskaldt maktspill mellom Sovjetunionen og vestmaktene, i dette dramaet hadde Nord-Norge en viktigere og farligere rolle enn de fleste aner. Isfront er en gyser fra vår nære historie. I tillegg er den svært godt skrevet. Vi i Historieklubben mener at denne boken er noe av det mest spennende som er skrevet i år.

Geografiens forbannelse hviler over Norges nordlige landsdel: Den sovjetiske nordflåten hadde sin eneste tilgang til Atlanterhavet gjennom havområdene utenfor norskekysten, og den korteste ruta for atombombefly mellom erkefiendene gikk i nord. Nord-Norges beliggenhet skjerpet supermaktenes strategiske interesser for området og satte en selvstendig norsk forsvarspolitikk under press. Jaklin forteller om dobbeltagenter og lyssky etterretning, om kjempebomber og nedskutte spionfly, men han har også et blikk for den kalde krigens kostnader for enkeltmennesker og små samfunn.

Til toppen

Andre utgaver

Isfront
Bokmål Nedlastbar lydbok 2021

Flere bøker av Asbjørn Jaklin:

Utdrag

En knyttneve på kartet

Om formiddagen 7. november 1944 går et militært transportfly inn for landing på Stockholms nye flyplass Bromma, åtte kilometer vest for sentrum. Da flyet stanser etter å ha takset inn fra rullebanen,oppdager flyplasspersonalet at besetningen bærer sovjetiske militæruniformer.De er også bevæpnet med pistoler. Representanter for det svenske utenriksdepartementet, som står og venter, er forskrekket.Det gjelder å få dette bakkeoppholdet til å vare kortest mulig! Et nøytralt land skal ikke la andre staters forsvarsmakt få benytte dets territorium.
Det sovjetiske flyet skulle hente en gruppe nordmenn. På flyplassen ventet Trygve Lie, juristen og arbeiderpartimannen som siden november 1940 hadde vært Norges utenriksminister. Ei uke tidligere var han kommet fra London, der den norske regjeringen var i landflyktighet på femte året. Sammen med Lie sto en annen jurist og partikollega,høyesterettsadvokat Terje Wold, tidligere ordfører i Vadsø,nå justisminister. Med i det norske følget var også medisinaldirektør Karl Evang og Norges ambassadør i Moskva, Rolf Andvord, som bare noen dager tidligere hadde orientert den norske eksilregjeringen om situasjonen etter at Den røde hær rykket inn i Finnmark.Om morgenen 7. oktober 1944 hadde Den røde hær satt 96 800 mann i høyeste alarmberedskap ved fronten i nord. Angrepet startet da 100 000 granater ble avfyrt mot de tyske stillingene. Deretter fulgte de tunge stridsvognene KV-85 og en sverm infanterister. Allerede første dag nådde de Titovkaelva. Deretter ble de tyske bergjegerne utsatt for flere omringningsmanøvrer, den siste inne på norsk territorium, ved Neiden. Her stoppet den sovjetiske offensiven opp.Øst-Finnmark var under sovjetisk militærstyre. Nordmennene tok plass om bord i militærflyet, som bød på sparsom komfort. Den uvanlige reisen var kommet i stand etter en avtale mellom det svenske utenriksdepartementet og Alexandra Kollontaj,den begavede offisersdatteren som Josef Stalin hadde utnevnt til verdens første kvinnelige diplomat i 1922. Etter tjeneste som legasjonsråd og minister i Oslo og Mexico var hun nå Sovjetunionens ambassadør i Sverige. De norske statsrådene var invitert til Moskva av den sovjetiske regjeringen. Et besøk hos de allierte i Moskva var blitt en politisk nødvendighet, mente ambassadør Kollontaj.
Folkene fra det svenske utenriksdepartementet pustet lettet ut da det sovjetiske militærflyet endelig ruset motorene, satte fart langs rullebanen og forsvant. Utpå ettermiddagen 7. november, på Sovjetunionens nasjonaldag, landet flyet trygt i Moskva. Å fly nær områder med krigshandlinger og over stillinger som struttet av antiluftskyts,var aldri ufarlig. Lie var glad for at flyturen var overstått uten komplikasjoner. Enhjertelig velkomst møttedem: viseutenrikskommisær Ivan Majskij,direktøren for det nordiske kontoret i utenrikskommissariatet,sjefen for protokollavdelingen, to generaler og flere utenlandske diplomater. Norske og sovjetiske flagg vaiet fra flaggstengene, og et musikkorps spilte de to landenes nasjonalsanger. I en skur av eksploderende blitslamper inspiserte de to norske statsrådene et æreskompani.Seremonien ble avsluttet med at Trygve Lie talte på russisk radio, på norsk. Engelsk var ikke ønsket.
Etter at nordmennene var innlosjert på Hotel National, ble Trygve Lie og ambassadør Rolf Andvord fraktet videre i en regjeringsbil til Kreml, et historisk anlegg til å bli imponert over. Innenfor murene ble de tatt imot av utenriksminister Vjatsjeslav Molotov, i hans representasjonsbolig.
Molotov var en erfaren diplomat og politiker og medlem av politbyrået. Han var kjent som Stalins lojale mann og som en hard forhandler, ikke minst under dragkampen med den tyske utenriksministeren Joachim von Ribbentrop om ikke-angrepspakten med
Tyskland i 1939.
Besøket fant sted i en ekstraordinær situasjon. Trygve Lie og den norske regjeringen hadde alle sine militære styrker i eksil, mens vertskapet i Moskva kontrollerte tropper som sto langt inne på norsk jord. Den røde hær holdt Øst-Finnmark, mens Hitlers tropper kontrollerte resten av Norge.
Den første samtalen var kort, bare en halv time. Molotov hadde andre vertskapsforpliktelser på nasjonaldagen, den første etter at tyskerne var drevet vekk fra rodina – det kjære hjemlandet. Det skulle feires ettertrykkelig! Etter de innledende hilsener og høfligheter prøvde Lie og Andvord å finne ut hva som var russerne videre militære planer i Finnmark.Svaret var beroligende. Molotov sa at nordmennene nå hadde sjansen til selv å fortsette frigjøringen av sitt land. Lie tolket svaret dit hen at russerne ikke hadde planer om å rykke verken raskt fram eller langt inn i Norge. Budskapet ble sendt i telegram til London og Stockholm straks møtet var over.
Om kvelden var Moskvas gater fulle av folk som feiret, danset og drakk. Fyrverkeri freste over nattehimmelen. Nordmennene var Molotovs gjester sammen med et tusentall andre personer i Spiridonovkapaleet.
Herrene var kledd i galla, i uniformer eller livkjole. Lie følte seg langt fra elegant der han vandret rundt i en altfor stor livkjole, skaffet til veie hos et utleiebyrå av hans sekretær. Sekretæren måtte ha tatt godt i da han bestilte størrelse. Lie følte det som om han var plassert inne i en sort sekk. Skjorta var også for stor og kragen for løs.Lie visste imidlertid at han kunne møte større problemer i løpet av kvelden. Russernes mange skåltaler ville bli den største utfordringen. Historien om en amerikansk utsending som hadde vært til stede ved nasjonaldagsmarkeringen i Moskva året før, vakte ennå munterhet, og ikke lite bestyrtelse, i diplomatkretser. Amerikaneren var blitt plassert i det innerste kabinettet sammen med andre prominente gjester.Her måtte han skåle grundig og ofte. Det varte ikke lenge før vodkaen ødela all diplomatisk etikette. Flere ganger ramlet amerikaneren under bordet. Da han ikke lenger klarte å komme seg på beina, måtte han forlate festen med et stort følge som støttet ham mot utgangen. Trygve Lie ville for all del unngå en slik vanskjebne og hadde søkt råd hos medisinaldirektør Karl Evang. Som forebyggende behandling hadde Evang beordret inntak av kulltabletter og store mengder smør.Det skulle dempe effekten av alkoholen. Det fikk bære eller briste.

Til toppen