Israels legendariske pågripelse av Adolf Eichmann i 1960

Om kvelden onsdag den 11. mai 1960 blir Adolf Eichmann kidnappet av israelske etterretningsagenter, på vei hjem fra arbeid på Mercedes Benz-fabrikken i Buenos Aires. En av hovedmennene bak folkemordet på jødene var tatt. Eichmann ble dopet ned og smuglet om bord i et El Al-fly ikledd en av selskapets uniformer, for å bli fraktet til Israel. Nå foreligger den thrilleraktige og kritikerroste boken om den israelske aksjonen i Buenos Aires, skrevet av Neal Bascomb.

Av Ragnhild Mork

Under falsk identitet
Argentina 1960. Den tyske immigranten ”Ricardo Klement” arbeider på Mercedes Benz-fabrikken i Buenos Aires. Han bor sammen med sin familie i et beskjedent forstadsstrøk utenfor byen.  Adolf Eichmann har glidd inn i sin nye rolle og føler seg trygg i den overveiende tyske bydelen. Det han ikke vet, er at han har vært under oppsikt i mange år, og at israelske Mossad har brukt mye tid og ekspertise på å planlegge en bortføringsaksjon. 

‹‹Sjåføren er svart››
Mistanken om at Eichmann levde i Argentina oppstod allerede i 1956, da Sylvia Hermann ble kjæreste med ”Klement”-familiens eldste sønn, Nick. I 1956 introduserte hun ham for sin far, en blind jurist med navnet Lothar Hermann som kom fra Tyskland. Nick fortalte stolt at faren hans hadde vært en høytstående Wehrmacht-offiser, og det hadde vært bedre hvis tyskerne hadde gjort seg ferdig med utryddelsesjobben. Lothar ble slått av dette utsagnet. Svært få mennesker visste at den tyske Lothar var halvt jødisk, og at han hadde mistet synet fordi han var blitt mishandlet av Gestapo. Hermann bestemte seg for å skrive et brev til statsadvokatene i Frankfurt, hvor han fortalte at han trodde Adolf Eichmann bodde i Buenos Aires med kone og sønner. Dette var begynnelsen på jakten på Eichmann. Fire år senere, etter lengre tids spaning, sendte Mossad-agenten følgende kode til sjefen sin, den israelske etterretningssjefen: ”Sjåføren er svart”. Riccardo Klement var identifisert som Adolf Eichmann.

Argentina måtte holdes utenfor
Det hadde tidlig vært klart for israelerne at hvis Eichmann skulle stilles for rette, måtte det skje uten at Argentina visste om det. Landet var lenge kjent som et tilfluktsted for tyske flyktninger etter 1945 og nazisympatiene strakte seg langt inn i den argentinske regjeringen. En hel rekke dekkoperasjoner ble satt i verk, og oppbudet av falske diplomater og hemmelige medhjelpere var stort.  Boken beskriver en aksjon så fantastisk at man nesten ikke skjønner at den var mulig å gjennomføre. Kidnappingen av Eichmann var kanskje den enkleste delen av oppdraget. Å skjule ham i flere dager i Buenos Aires og ikke minst få smuglet ham om bord i El Al-flyet var atskillig vanskeligere. Men alt gikk etter planen. Den 23. mai 1960 kunne statsminister David Ben-Gurion erklære i Knesset (det israelske parlamentet) at Adolf Eichmann var oppsporet og befant seg i israelsk fengsel for om kort tid å bli stilt for retten.

Dommen i Jerusalem
Eichmanns forsvar under hele saken var at han bare hadde fulgt ordre. Under Nürnbergprosessen, rettssaken mot de ledende nazistene etter andre verdenskrig, ble det imidlertid satt presedens for at dette ikke holdt som forsvar. Hannah Arendt, selv jøde og tysk filosof, skrev boken Eichmann in Jerusalem fra rettssaken. Boken voldte enorm debatt. Arendt var meget kritisk til prosessen og til fokuset på Eichmanns person, som hun mente ble gitt en uforholdsmessig stor rolle. Eichmann var ikke var spesielt ond, hevdet hun. Feilen han hadde gjort var å være en ekstremt lovlydig person i et ondt system, og unnlatt å tenke og sette sitt arbeid inn i en større sammenheng.
Adolf Eichmann ble henrettet i 1962, 55 år gammel.