Jarle og familien hans flytter fra Odalen til Oslo. I Odalen har han bodd i et hus som står helt for seg selv. Men i Oslo bor han i en leilighet!

En leilighet er ikke et eget hus, men en del av et stort bygg med mange dører og mange andre folk som bor der. I bygda der Jarle kommer fra, har han vært vant til å snakke med alle og alltid finne veien hjem. Men i byen lærer han at han ikke skal snakke med fremmede, og at alle de høye husene ser helt like ut. Hvordan skal han da klare å finne tilbake til sin egen leilighet? Det tryggeste er å leke utenfor oppgang D. Men hvem skal han leke med når både mor og far er på jobb og de eldre søsknene hans er på skolen? De andre barna i gata ler av ham og sier at han snakker rart. Det heter visst ikke "bæssmor og bæssfar" i Oslo! Visste du at det ikke var uvanlig at barn var mye alene hjemme fra de var ganske små på den tiden Jarle var barn? Slik er det ikke nå! I denne historien får du høre mer om hvordan det kunne være å være barn i Oslo for lenge siden, da Jarle vokste opp. Boka kom ut første gang i 1966.