Journalisten, filmkritikeren, forfatteren, forskeren og den venstreradikale aktivisten Wenche Blomberg satte mange spor etter seg i det norske samfunnet. Hun satte også spor i sitt eneste barn, datteren Hilde Charlotte. Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp som såkalt ml-unge på 70-tallet. Forfatteren forteller både poetisk og realistisk om en dominerende mor og en uvanlig og vanskelig barndom og ungdomstid.

Etter morens død oppsøker Hilde Charlotte Wenches private arkiv på Nasjonalbiblioteket. Der finner hun blant annet morens dagbøker tilbake til 1963. Ukene hun bruker på å gå gjennom arkivmaterialet gir Hilde Charlotte en ny innsikt. Moren trer frem med hele seg og hele sin bakgrunn.

Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død er en rystende, men også forsonende roman om et annerledes mor/datter-forhold.