Fortellingene i denne samlingen kretser om døden. Forfatteren nærmer seg hele tiden det ubehagelige og det frastøtende; tabuene som både skremmer og lokker. Men her er også absurde og humoristiske vinklinger.

"I hjørnet fikk hun øye på sarkofagen. Lokket sto elegant på skrå og måtte ikke løftes av og plasseres mot veggen. Ingen hvitmaling skjulte treverket som var eik.. Tung, brun eik. Hun presset fingertuppene mot det bløte, tykke hvite stoffet på innsiden av lokket. Her kunne hun ligge med silke mot både ryggen og nesen."