Med Journalistikkens uutholdelige letthet har Finn Sjue endelig skrevet et etterlengtet essay om rådende tendenser i norsk journalistikk. Resultatet er blitt et sviende oppgjør. Det finner neppe sin like her til lands. Essayet er personlig, lettlest, spennende, originalt, breddfullt av observasjoner og refleksjoner, og har brodd mot de i mediene som dyrker «klikk-hysteriet».

Essayet er ikke et surmaget oppgjør. Det er en drivende god kritikk av lettbent, historieløs og moralistisk journalistikk. Og det er samtidig en kjærlighetserklæring til seriøs, opplysende og underholdende journalistikk.

Essayet går dypt inn i dagens mediekrise. Sjue mener det er et stort feilskjær å tro at krisen bare handler om ny teknologi og økonomi. Den handler like mye om en langvarig etisk og moralsk krise som redaktører og journalister har skapt. Enkelt sagt, om mangel på elementær folkeskikk. Det digitale paradigmeskiftet setter denne krisen på spissen.