| Forfatter: | Liv Berit Tessem |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 304 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202332099 |
| Kategori: | Kulturhistorie |
Dette er den ultimate boken om jul - en rik og fascinerende bok stappfull av historier og fakta om det historiske og religiøse grunnlaget og fremveksten av
ulike skikker gjennom tidene. Boken kan med like stort utbytte leses fra begynnelse til slutt som etter innfallsmetoden.
Julen, som jo er verdens største fest, begynte med fortellingen fra Betlehem, om stjernen, englene og vismennene og hvordan et nyfødt barn ble verdens håp. Noen hundre år senere, da det ble lov å være kristen i Romerriket, begynte folk å feire denne fødselsdagen. Gamle festtradisjoner gled inn i de nye, og slik har det fortsatt gjennom århundrene. Med dette som utgangspunkt forteller forfatterne om dagens jul som er en verdensfest med musikk og bilder som blir gjenkjent på alle kontinenter. Den er også en fest som skapes og omskapes i familier over hele verden.
Forfatterne Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang har feiret jul sammen i 30 år, og utviklet en dypere interesse for høytiden etter å ha feiret sin første jul i et fremmed land i 1988. Siden har de - blant annet - kjørt støvete veier gjennom Tyrkia for å finne julenissens stamfar, bøyd seg i Fødselsgrotten i Betlehem, tørket Lucia-tårer, og feiret jul både sør og nord for ekvator. Til daglig jobber de som journalister i henholdsvis Aftenposten og Dagens Næringsliv.
De eldste skildringene av juletrær i Danmark er fra 1812, og ble de første årene omtalt som en «tysk skikk». Det eldste kjente juletre i Norge ble satt opp i 1822. Fengselsdirektør Richard Petersen forteller om sin barndom i Christiania at en frøken Weinschenck dette året skal ha tatt med seg skikken til Norge.
(...)
På slutten av 1840-tallet ble det i Christiania-aviser annonsert for «flere Sorter Sukkersager, passende til juletrær». Juletreet forble en overklasseskikk i byene gjennom 1800-tallet. Folk flest hadde ikke råd, og utover landet var det mye skepsis mot den nye «byskikken». I 1817 hadde den unge dikterpresten Grundtvig tordnet mot juletreet, som han mente var et uttrykk for «utvannet kristendom», men han kom senere på andre tanker.
I de store kristelige vekkelsesbevegelsene, som vokste seg sterke i Norge fra midten av 1800-tallet, ble juletreet fordømt som «synd og gudsbespottelse» og en «slags avgudsdyrkelse». Læstadianerne i Troms og Finnmark var særlig skeptiske, spesielt ble skikken å gå rundt juletreet og synge ansett som syndig.
