Kaja Bordevich Ballo hadde mye å se frem til. Tjue år gammel sto hun på spranget ut i livet. Hun hadde nettopp etablert seg i Nice, der hun studerte fransk. Hun hadde overvunnet en alvorlig sykdom. Hun hadde fått nye venner, hun hadde hobbyer, og hun skulle snart få besøk fra hjemlandet. Hun planla å reise til filmfestivalen i Cannes, og den 28. mars hadde hun kjøpt seg nye klær. På hjemveien gikk hun forbi Scientologikirken og ble invitert inn for å ta en personlighetstest. Noen få timer senere tok Kaja sitt eget liv.

I denne boken forteller Olav Gunnar Ballo om opplevelsen av å få den mest utenkelige og forferdelige av alle telefoner, og om tiden etterpå, fra time til time. Samtidig tegner han et varmt portrett av en oppvekst, han beskriver et far-datter-forhold som har gjennomlevd vanskeligere prøvelser og oppnådd større nærhet enn de fleste.

Boken om Kaja kan ingen lese uten å bli dypt berørt. Gjennom å skildre en fars vei ut av sorgen, i møtet med et nesten ufattelig tap, formidler den også en stor tro på livet.