Diakonihistorien er første og siste del av kirkens historie. Den tar for seg visse sider av kirkens historie som omhandler barmhjertighetsarbeidet og omsorgen. Den alminnelige kirkehistorie lar seg ofte fange inn av storhetsideer som gir seg utrykk i makt og krav idet den glemmer at kirken skal fremstå i en tjeners skikkelse. En historieforskning som erkjenner at det kristne tjenesteperspektiv (de diakonale verdier) er grunnleggende i evangeliet og at det gjør sin virkning i historien, blir ofte skjøvet i bakgrunnen når man tolker historien. Men dette er det diakonihistoriens oppgave å løfte frem.
En samlet framstilling av diakoniens historie har i lang tid vært et savn både ved fakulteter, høgskoler og i menigheter. Disse tre bøkene tar for seg diakoniens historie fra aposteltiden til begynnelsen av 2000-tallet.
