Gammel frykt er egentlig delvis opplevde hendelser. I tidligere traumatiske hendelser stivnet sinnet av frykt, den venstre hjernehalvdelen stengte av omkring hendelsen, og skapte en regel om at denne typen hendelse aldri skulle skje igjen, eller at de alltid skulle håndteres på en bestemt måte. Etter hvert som energien på kloden øker, ønsker disse fastlåste punktene å røre på seg, og den energien som er innestengt i dem, har behov for å bli frigjort slik at den kan vende tilbake til alle muligheters rike. Egentlig er de underbevisste blokkeringene som løgner – en del av sinnet later som om frykten er mer reell enn sjelens iboende visdom. Vi må betrakte hendelsen på nytt ut fra "Guds blikk" og tanken om at vi er en evig sjel, fylt av visdom og medfølelse, ute av stand til å bli skadd.
Finn frem til den sårbarheten du hadde under den opprinnelige hendelsen. Deretter forstår du den, aksepterer den, og erkjenner at det finnes et større bilde som kan stikke hull på selvbeskyttelsens boble. Vær som en forelder som trøster et engstelig barn. Når kjærlighetsperspektivet vender tilbake, oppløses frykten, vi oppnår forståelse (noe som alltid rommer medfølelse), og det personlige eierskapet over frykten blekner. Vi opplever den andre delen av "å tilgi og glemme". Vi står igjen med en merkelig følelse, noe i likhet med: "Skjedde dette egentlig meg? Eller var det andre som fortalte meg om noe de hadde opplevd? Kanskje det er noe som har skjedd alle." Å glemme er det som skjer når den indre blåkopien til en idé oppløses og går tilbake i det forente feltet. Etterpå blir vi så mye mer kjærlighetsfulle.
Selv om du allerede har begynt å renske ut virvaret ditt, finnes det dypere lag av tidligere, lignende hendelser. Rensk ut det ene laget, og det neste kommer opp i dagen. Du trenger ikke å grave. Når blokkeringen er klar, kommer den til deg. Det er viktig at du er tilstedeværende og åpner deg for det som kommer, uten bedømmelser og kommentarer. Husk at hver gang du rensker ut en frykt, blir du klokere og mer kjærlighetsfull, og dermed i stand til å håndtere det neste, kanskje mer intense, nivået av frykt. Det er derfor det sies at man aldri får mer enn man klarer å håndtere.
På et eller annet punkt innser du at du rensker ut frykt som ikke bare er din. Det er frykt som tilhører mange. Det spiller imidlertid ingen rolle, for den kommer uansett gjennom ditt sinn og ditt hjerte for å bli erkjent og healet, én blokkering om gangen. Det er like enkelt å renske ut felles frykt som det er å renske ut frykt som du trodde kun var din. Og slik fortsetter det. Mens du rensker ut det som dukker opp, beveger du deg ned gjennom menneskehetens historie og inn i den mest grunnleggende, urgamle opprinnelsen til vår felles, paralyserende frykt, enorme sorg og avsindige raseri. Til slutt oppdager du at du utfører helgenenes forvandlende arbeid, for klodens skyld. Men allikevel er det alltid personlig, det handler hele tiden om å være til stede i sin egen hjemmefrekvens og ikke nære ugjennomskinneligheten med vår oppmerksomhet.
Når vi betrakter utrensking av virvar fra et lineært synspunkt, ser det ut som en prosess med fortløpende trinn. Dette er den tradisjonelle, terapeutiske modellen. Grunnleggende sett sier den at vi må gå tilbake til fortiden, grave ut de følelsene som er knyttet til traumatiske hendelser og oppleve følelsene på nytt for å kunne frigjøre den fastlåste energien. Hvis vi diskuterer saken med en rådgiver, forstår vi kanskje hvordan energien ble stående fast, hvordan selvbildet vårt utviklet seg, og at vi ikke trenger å gjøre det samme en gang til nå som den undertrykte energien er blitt frigjort. Alt dette tar imidlertid tid, og jeg er ikke sikker på om det går langt nok. Det hjelper oss ikke tilbake til hjemmefrekvensen vår, og det frigjør oss ikke fullstendig fra det gamle mønsteret. Når én form for frykt renskes ut, må hjemmefrekvensen gjenopprettes bevisst på hvert eneste nivå av eksistensen vår. Hvis ikke vil de fryktorienterte delene av hjernen vende tilbake til det samme minnet om innsnevring når den neste lignende situasjonen oppstår.
Når vi betrakter det å renske ut virvar fra et sfærisk-holografisk perspektiv, er det knapt nok noen prosesser involvert. Hele hendelsen kan skje i løpet av et øyeblikk, fordi alt eksisterer i nået. Å renske ut negative mønstre kommer til å handle om hvor vi konsentrerer oppmerksomheten og hvor fullstendig vi smelter sammen med den virkeligheten vi konsentrerer oss om. Hvis vi konsentrerer oss om at alt går galt, vil virkeligheten fortsette å vise oss hvordan alt kan gå galt. Hvis vi snakker om at vi alltid blir sinte på andre, stadfester vi den atferden. Hvis vi derimot sier: "Alt går slik jeg vil, og alt hjelper meg med å utvikle meg og vokse mer inn i meg selv", vil tilværelsen begynne å fungere til vår fordel.
Når vi uttaler en påstående setning som er det motsatte av det negative virvaret, og vi føler sannheten i hvordan den situasjonen ville være, vil virkeligheten vår forandre seg for å komme i overensstemmelse med det. Selv om det finnes snublesteiner og utfordringer, stanser vi ikke flyten ved disse punktene, og vi faller ikke ned i kaninhullet. I stedet betrakter vi alt som nyttig informasjon og erfaringer vi trenger. Hvis vi uttaler og føler sannheten i utsagnet: "Andre kan ikke hindre meg i å være og føle meg som meg selv. Det finnes rikelig med plass i min sfære for alle", kommer vi ikke til å opparbeide oss det frustrasjonsnivået som skaper sinne.
Å snu et negativt mønster til det motsatte og føle at det er virkelig, gir kroppen en følt fornemmelse av en bedre virkelighet. Fra det punktet har vi et klart valg, et bevisst valg. Ikke å vie et negativt mønster oppmerksomhet, er noe annet enn fornektelse. Ved fornektelse lukker vi den forferdelige hendelsen inne, stapper den ned i kjelleren og nekter å tenke på den. Det koster enorm viljestyrke og anstrengelse. Ikke å vie forferdelige hendelser oppmerksomhet, er ganske enkelt en preferanse. Det finnes ingen motstand eller ladning. Det negative virker nærmest kjedelig, det er bare enklere å konsentrere oppmerksomheten om det som er positivt, flytende og som virker utviklende.
Hver gang vi går over fra å konsentrere oppmerksomheten om et negativt, fryktbasert mønster til et mønster som dreier seg om positivitet, kjærlighet eller enhet, blir vi klare – i det øyeblikket. Og det øyeblikket varer evig hvis vi tillater det. Her er haken: Den venstre hjernehalvdelen har utviklet en regel om at den ikke vil oppleve negative mønstre fordi den mener at negativitet er farlig og at den tidligere tilstanden er virkeligheten. Dens erfaring er at det positive alltid vil falle tilbake til det negative. Så når vi omformer en negativ overbevisning og tillater oss å føle den motsatte hendelsen, tror ikke den venstre hjernehalvdelen på oss – foreløpig.
Den venstre hjernehalvdelens spontane reaksjon, som er basert på langvarig programmering, går ut på å skape en ny situasjon som går galt, sårer eller oppskaker deg. Du kan velge der og da: "Hva ønsker jeg å konsentrere oppmerksomheten min om? Hvilken virkelighet foretrekker jeg? Ønsker jeg å tenke at jeg er så frakoblet at livet ikke vet om meg eller er tilstrekkelig glad i meg til å støtte opp under veksten min? Eller at det finnes en stor, atskilt ytre verden som er full av mennesker som ikke ser hvem jeg er og som ikke støtter min selvutfoldelse? Eller ønsker jeg ekte forbindelse, verdsettelse og respekt, og å skape sammen med andre?" Du lærer å gripe deg selv i det akkurat i det øyeblikket du faller tilbake. Da kan du inntil videre la være å rette oppmerksomheten din mot den negative virkeligheten – som faktisk er full av feilaktige antagelser om hvordan livet egentlig fungerer – og konsentrere deg om de positive hendelsene.
Og nok en gang, der og da, er du klar. Kroppen din mottar en andre stadfesting av den mer sannferdige tilstanden av væren, og ja, det føles bedre. Men adrenalintilstrømningen i den fryktbaserte virkeligheten var ganske stimulerende og avhengighetsskapende. Derfor gjenskaper den venstre hjernehalvdelen din, som den gjenstridige lille skapningen den er, enda en situasjon som slår feil, som sårer eller oppskaker deg. Men denne gangen er det enklere å huske at du har et valg, så du går ikke så langt inn i det negative mønsteret. Du innser at å velge det negative synspunktet er sløsing med energi og tid som du ellers kunne ha brukt på å skape noe du liker. Igjen velger du det positive synspunktet. Og igjen er du klar. Nå integreres det positive synspunktet i virkeligheten din, tvilen din oppløses, og du har ingen problemer med å velge hvor du skal konsentrere oppmerksomheten din. Du er ikke lenger under innflytelse av en ytre verden.
Jo oftere du velger å konsentrere oppmerksomheten din om en positiv, kjærlighets- eller enhetsbasert virkelighet, jo raskere skjer utrenskingsprosessen. Etter hvert innser du at du kun trenger å velge helt og fullt – noe som betyr at du erfarer fullt ut – én gang, og så er det nok til at varig forandring skjer. Du trenger ikke å gå tilbake langs fortidens lange linje for å finne tidligere tilsvarende hendelser og den opprinnelige hendelsen for å pakke ut de blokkerte emosjonene og de atskilte punktene. Etter hvert som du rensker ut mønsteret i det enkelte øyeblikk, vil bildet av den opprinnelige hendelsen og alle de andre hendelsene vise seg samlet i form av en åndeaktig sammensetning.
Sammen med de konkrete minnene får du også en forståelse av hvorfor du blokkerte dem og hindret energien i å gjennomstrømme dem. Ved at du ganske enkelt blir i nået, i din sfæres senterpunkt, mottar du de skjulte budskapene og den dyptgripende forståelsen som er forbundet med hele mønsteret. Nået frembringer hele bildet – og frihet – hvis du tillater det. Alt kommer til deg slik du har behov for det.
Til toppen
