Da krigen brøt ut i 1940, var Olaug Martinussen 29 år gammel og bodde sammen med sin mor og tre eldre søstre i Håreks gate i Narvik. Olaug opplevde både invasjonen, stadig beskytning fra de allierte, den dramatiske gjenerobringen av byen og til slutt tysk flybombing. Hun var hele sitt liv et skrivende menneske, men det var kun i denne dramatiske perioden av livet sitt hun skrev dagbok. Mye er skrevet om selve krigshandlingene ved Narvik, men Olaugs historie viser hvordan det føltes å bo og leve midt i en krig. Det er Olaugs barnebarn, Kari, som leser inn boka.