Kunst og kultur har fått en ny rolle som
motor i samfunnsutvikling. Antagelsen er at kultur skal være oppløftende, samlende, meningsdannende, motiverende og økonomisk lønnsom. Noen vil mene at et slikt perspektiv er problematisk i forhold til kulturens og kunstens vesen som utprøvende, problematiserende, individuell, og ikke-instrumentell. Denne boken har bidrag fra en rekke samfunnsforskere, litteraturvitere og forfattere som diskuterer dette dilemmaet fra ulike perspektiver.