Da den italienske renessansemaleren Giogio Vasari publiserte sine kunstnerbiografier i 1550, skapte han samtidig den moderne kunsthistorien. Vasari beskriver og vurderer en rekke kunstverk fra begynnelsen av 1300-tallet og frem til sin egen tid, og setter dem samtidig inn i en historisk utvikling: fra renessansekunstens begynnelse med Cimabue og Giotto, til dens høydepunkt i Michelangelo.

I forordene legger Vasari frem det innflytelsesrike teoretiske rammeverket som livsskildringene illustrerer. Fortellingene om en rekke kunstnere innenfor maleri, skulptur og tegning er samtidig en uvurderlig kilde til hverdagsliv, maktforhold, religion og politikk i renessansens Italia.