Vi lar oss INSPIRERE av andre mennesker.
Da en barndomsvenn fikk meg til å fortelle hva jeg hadde «bedrevet» i alle disse årene, sa han: Bjørn, dette var spennende å høre. Dette er jo mer enn en «klassereise». Dette må du skrive en bok om!
Jeg lot meg inspirere til å skrive en bok om min oppvekst, skolegang og yrkesliv, som raskt fikk tittelen KVANTESPRANGET.
Etter jeg hadde valgt et yrke, var jeg kjempeheldig. Jeg kom i opplæring hos mennesker som var svært inspirerende. Hos noen jeg visste kunne lære meg mye søkte jeg kunnskap, fikk tillit til utvidende oppgaver og mestret de. Mestringsfølelse ga meg nærmest eksponentiell motivasjon.
Med støtte fra min kone, som var en inspirator, ble det i tillegg satt nye og realistiske mål. Det førte til en periode med mange skoletimer og studier etter arbeidstid. Det gav nye venner og miljøskifte. Spennende. I boka kaller jeg delmålene trinnvise deler av kvantespranget.
Da jeg var 50 år, hadde jeg hatt ønskede stillinger i næringslivet. I veivalgene tok jeg mindre hensyn til lønn og mer hensyn til om stillingene tilfredsstilte mine krav til komplekse oppgaver, rom for nysgjerrighet og samarbeid.
Med tradisjonelt mesterbrev, teknisk fagskole, bachelor i økonomi og lærerutdannelse, samt erfaring fra tiden som læregutt, bedriftsrådgiver og direktør, valgte jeg å bli inspirator for unge mennesker i utdanning. Valget om å bli lærer i videregående skole, angret jeg aldri på; undervisning ble en suksess for meg og forhåpentligvis ga det resultater for de jeg underviste. Det medførte og tverrfaglig undervisning i andre offentlige og private organisasjoner. I min karriere var det dette jeg likte best, da jeg følte at jeg mestret å være inspirator, slik flere hadde vært for meg.
Det ble siste trinn i kvantespranget.
Til tross for min egotripp ved å legge ut om min karriere, håper jeg leser oppfatter mitt budskap om verdien av inspirasjon og motivasjon, - og at min beskrivelse er et resultat av nettopp det.
