Klokken hadde nettopp passert tolv på formiddagen da stillheten ble brutt av dørbankeren. En tjenestepike hadde allerede åpnet døren, men før hun rakk å si noe, kastet Eugenie seg frem og forbi henne. – Kjære Victoria, det har hendt noe aldeles grusomt. Eugenies ansikt var oppløst i tårer, og hun stotret ordene frem. – Det er …, hun er … hikstet hun. – Hva er det som har hendt? Victoria grep Eugenies hånd. Venninnen hulket enda høyere.