Care Santos - født til forfatter!
Care Santos begynte å skrive allerede som åtteåring, og hele livet har hun visst at det var forfatter hun skulle bli. Lukkede rom er hennes kjærlighetserklæring til byen Barcelona.
Det begynte med en dagbok
"Moren min skrev dagbok, og skrivingen hennes sto for meg som litt av et mysterium. Jeg tror jeg begynte å skrive dagbok fordi jeg ville være like mystisk som henne - jeg ville også ha hemmeligheter som ingen andre skulle vite om. Etter å ha betrodd meg til dagboken i tretti år, var jeg i ferd med å miste interessen for disse hemmelighetene, men jeg hadde stadig lyst til å skrive. Kanskje for å forsøke å fange en altfor flyktig virkelighet. For meg er skrivingen knyttet til hukommelsen. Det skrevne ord blir en forlengelse av minnene," forklarer Care Santos.
Det vi har med oss
"Jeg har ofte stilt meg spørsmålet - hva vet jeg egentlig om mine forfedre? I arbeidet med Lukkede rom forsøkte jeg å finne ut mer om oldefaren min, som var industriherre og tilhørte borgerskapet. Det var nærmest umulig å finne ut noe som helst om ham. Faktisk ser det ut til at de færreste av oss vet noe om oldeforeldrene våre, ofte vet vi ikke engang hva de heter. Det synes jeg er helt forferdelig, og det viser hvor flyktig det er, det vi etterlater oss. Violeta, hovedpersonen i romanen, er opptatt av disse tingene på samme måte som jeg var da jeg skrev romanen," understreker Santos.
Bestselger og kritikerfavoritt
Care Santos ble født i 1970 i Mataro, rett nord for Barcelona. Da hun var 14 år gammel vant hun sin første skrivekonkurranse, og som 25-åring fikk hun utgitt sin første bok. Siden har hun gitt ut både romaner, novellesamlinger og dikt, og er i dag en av Spanias mest leste barnebokforfattere. I tillegg underviser hun i litteratur og anmelder bøker for avisen El Mundo. Når hun ikke jobber, bruker hun tiden til å ta seg av sine tre barn - som hun kaller sine aller største kunstverk. Da Lukkede rom kom ut i Spania i fjor, ble den raskt en bestselger og en kritikerfavoritt. Den er foreløpig oversatt til tolv språk.
Går i kloster
Når Care Santos skal skrive, trenger hun fred og ro og tid for seg selv. Borte fra mannen og de tre barna på ti, ni og seks år. Derfor leier hun en celle i et kloster, der hun sitter og jobber. At det er hardt arbeid, legger hun ikke skjul på. "Omgivelsene er svært inspirerende, og her kan jeg virkelig koble meg av fra verden. Jeg arbeider hver eneste dag, uten unntak, ofte mer enn fjorten timer, og til alle døgnets tider. Jeg synes den italienske forfatteren Natalia Ginzberg traff spikeren på hodet da hun sa at skrivingen ikke er en jobb, men en herre. En krevende, streng og alvorlig herre som ikke lar deg hvile et eneste øyeblikk. Slik er det. Samtidig er det viktig å huske at jeg nyter et stort privilegium: Jeg gjør det jeg liker aller best," avslutter Care Santos.
Til toppen