Førjulsvinter 1968. Tove og Goggen er blitt tenåringer. Noen måneder før det første mennesket setter sin fot på månen, tennes julegrana i borettslaget. Opp i den klatrer hele Bølers syndebukk, Goggen. Men ingen strekker ut en hånd for å hjelpe den fulle kameraten som ligger med ansiktet i snøen. Ikke engang Tove. Hjemme hos Tove vanker utenlandske sjøfolk, det er dekkede bord og raushet. Men om nettene krangler foreldrene inntil det fysisk truende. Goggen er den eneste Tove føler at hun kan stole på, men i løpet av denne vinteren blir de ugjenkallelig drevet fra hverandre. Hvorfor gikk det som det gikk med Tove og Goggen, hvorfor skulle akkurat de ende som uløselighetene i geometrien?
