"Sør-Italia. Støv, varme, møkk. Tomme hermetikkbokser og avrevne sirkusplakater som den tørre vinden førte raslende over rustrøde jorder. Nedlagte bensinstasjoner, bilvrak og forlatte traktorer. Jeg kom til en by helt uten navn. Smadrede boligblokker midt ute i ingenting. En gang hvite, nå innhyllet av kåper i rødt støv, halvt knust av vind og elde. Neddratte persienner, underbukser på halv stang, verandaene viste frem armeringsjernet der pussen hadde falt av. Og rundt om blant de døende kaktusene – en lavbebyggelse som sto på spranget til å gjøre jord av seg." Novellen er hentet fra Ingvar Ambjørnsens novellesamling "Sorte mor", som utkom i 1994. Novellene handler om menneskets ensomhet, om den avgrunnen vi alle bærer i oss. I et korthugget språk, der alt vesentlig er ryddet til side, fremstår portretter og indre landskaper som noe både gjenkjennelig og urovekkende.