| Forfatter: | Michael Robotham |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2018 |
| Antall sider: | 448 |
| Forlag: | Bazar |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The secrets she keeps |
| Oversatt av: | Hanssen, Kurt |
| ISBN/EAN: | 9788202577483 |
| Kategori: | Krim og spenning |
Hun ser Meghan følge barna sine til skolen, hun ser henne drikke te med venninner på kafeen over veien, hun følger med fra bak reolene i butikken når Meghan er innom for å handle, og hun leser bloggen hennes. Agatha føler at hun kjenner Meghan, eller Meg, selv om de bare har pratet sammen én gang i butikken.
Farlig hemmelighet
Agatha er en ensom sjel, oppvokst i en fosterfamilie, hun lever i en ettroms leilighet, har få venner og ingen kontakt med familien. Faren til babyen hennes, Hayden, er til sjøs. Han reagerer med sinne når hun forteller at hun er gravid. Men dersom Agatha hadde kunnet se bak fasaden til Meghan, ville hun oppdage at alt ikke var så perfekt der heller. Meghan bærer på en hemmelighet: Hun har vært utro og er usikker på hvem som er faren til babyen hennes. Hemmeligheten til Agatha er mørkere. Og mye, mye farligere.
En skjebnesvanger plan
Vi skjønner fort at Agatha er en løgner, og ikke helt god på flere måter. Eller er det bare slik at hun hun synes at livet er grusomt urettferdig? Hvorfor kan ikke Agatha få leve det samme livet som Meghan? Agatha har allerede lagt en plan, som i bunn og grunn handler om å ha et liv som mange andre: Å være mor. Å dele hus med en mann hun elsker. Å ha en jobb hun trives med. Det høres for så vidt greit ut, men planen får katastrofale følger.
Misunnelsens kraft
Gang på gang under lesningen spør du deg selv hvem du kan stole på. Hvem er det som egentlig lurer hvem? Robotham skaper på mesterlig vis en vev av løgn, kynisme og kjærlighet med to sterke kvinner i sentrum, i en sterkt karakterdrevet roman. Og ett trekk dominerer: Det ynkelige krypdyret som vi kaller misunnelse. Viljen til å gjøre hva som helst for å få det du vil ha. Det må gå galt. Å lese denne romanen er som å se to tog kjøre mot hverandre på én og samme toglinje. Du ser kollisjonen komme, men klarer likevel ikke å se bort.
Halsbrekkende thriller
Du blir godt kjent med karakterer og miljø gjennom en rolig start, før boken eksploderer og du plutselig befinner deg midt i en halsbrekkende thriller. Når Robotham skifter gir, snakker vi både om tempo, tone og innhold, og det er særdeles elegant gjort. Lykkelige omstendigheter er totalt umulig å legge fra seg. Suveren handling og genuint sjokkerende. Nei, dette kan ikke være sant, tenker du når Robotham setter opp farten. Hun kan da umulig gjøre dette? Jo, det kan hun, og det utenkelige blir etter hvert, ubehagelig nok, en forståelig tanke.
Som du ganske sikkert har skjønt for lenge siden: Denne thrilleren kan du bare ikke gå glipp av!
Bernt Roald Nilsen
| Lykkelige omstendigheter | |||
| Bokmål | Ebok | 2018 | |
| Lykkelige omstendigheter | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2018 | |
| Lykkelige omstendigheter | |||
| Bokmål | Heftet | 2018 | |
«To fantastiske karakterer, begge med hemmeligheter ... En bok du ikke klarer å legge fra deg, selv om du innimellom ønsker å holde deg for øynene.»
STEPHEN KING
«En følelsesmessig ladet thriller … Robothams fortelling er åpenhjertig og innsiktsfull. Briljante karakterer, nådeløs spenning og mange vendinger gjør dette til en vinner.»
Publishers Weekly
– Ideen til Lykkelige omstendigheter fikk jeg da jeg skrev om en forbrytelse i en engelsk avis for flere år siden, forteller den prisvinnende forfatteren Michael Robotham.
– Men jeg kan ikke si nøyaktig hva forbrytelsen gikk ut på, for da røper jeg historien i romanen.
Omgitt av kvinner
I to år fulgte Robotham med på mamma- og gravidblogger, snakket med gravide, og ikke minst fikk han god hjelp av familien sin hjemme i Sydney i Australia. Det er ikke alle mannlige forfattere som klarer å skrive troverdig i jeg-form om to kvinner, men den måten Robotham løste det på i sin siste roman har fått kritikerne til å ta frem helt uvanlige superlativer.
– Jeg hadde jo litt erfaring. Jeg er omgitt av kvinner. Jeg har vært gift i tretti år og har tre døtre. Hjemme hos oss er toalettsetet alltid nede, for å si det sånn, forteller Robotham.
Skamrost av kritikerne
Han har levert dusinet fullt nå, Lykkelige omstendigheter er hans tolvte roman, og den skamroses av kritikerne. Robothams psykologiske thrillere er oversatt til 22 språk, er publisert i mer enn 50 land, og flere har vunnet litterære priser. Men han planla aldri å bli krimforfatter.
– Det høres kanskje naivt ut, men jeg ante ikke at jeg skrev en psykologisk thriller da jeg skrev min første roman, som endte opp i en budkrig på bokmessen i London i 2002. Jeg ble veldig overrasket. Jeg er ingen ivrig krimleser, men jeg er mer oppdatert på krim nå enn før. Og jeg er alltid på jakt etter nye intriger når jeg leser aviser og bøker, sier Robotham i et større intervju.
Skrev biografier om A-kjendiser
Han startet karrieren som journalist, deretter skrev han biografier for A-kjendiser, før han ble krimforfatter for 16 år siden. Erfaringen som biograf har kommet godt med i arbeidet med krimromanene.
– En god biografiskriver klarer å glemme seg selv og sitt eget ego, og er i stand til å gjengi hovedpersonens stemme så godt at folk ikke gjenkjenner biografen, den som har skrevet historien. Det samme må du gjøre for å skrive god krim. Du må lytte til karakterene dine. Det er jo de som forteller hva som skjer, sier Robotham.
Forteller livshistorier
Forfatterens karakterene gjør heller ikke alltid det han hadde tenkt.
– En person som jeg planlegger skal ha en birolle, tar plutselig hovedrollen. Og handlingen kan ta helt nye veier. Ikke bare leserne, men også jeg blir overrasket når det skjer. Karakterene mine er like ekte for meg som enhver reell person jeg kjenner eller jobber med. Det er som om jeg skriver livshistorien deres, sier Robotham.
Av Bernt Roald Nilsen
Jeg kikker ut. Meg kommer gående mot supermarkedet. De automatiske dørene åpner seg. Hun tar en handlekurv av plast og vandrer bortover første rad – frukt og grønnsaker. Når hun kommer til enden vil hun svinge og komme denne veien. Jeg følger henne med blikket og får et glimt av henne idet hun passerer pasta og hermetiske tomater.
Hun kommer inn i min hyllerad. Jeg dytter bøtten unna og tar et skritt bakover, lurer på om jeg burde lene meg nonsjalant på moppen eller legge den over skulderen som et lekegevær.
«Forsiktig, det er vått på gulvet,» sier jeg, og høres ut som om jeg snakker til en toåring.
Stemmen min overrasker henne. Hun mumler takk og presser seg forbi, magen hennes kommer nesten borti min.
«Når har du termin?» spør jeg.
Meg stopper og snur seg. «I begynnelsen av desember.» Hun legger merke til at jeg også er gravid. «Og du?»
«Det samme.»
«Hvilken dato?» spør hun. «Femte desember.»
«Gutt eller jente?»
«Jeg vet ikke. Hva med deg?»
«En gutt.»
Hun bærer Lachlans sparkesykkel. «Du har allerede en,» sier jeg.
«To,» svarer hun.
«Wow!»
Jeg stirrer på henne. Jeg sier til meg selv at jeg må se bort. Jeg kikker ned på føttene mine, deretter på bøtten, den kondenserte melken og vaniljekrempulveret. Jeg bør si noe mer. Jeg klarer ikke å tenke.
Megs handlekurv er tung. «Vel, lykke til.»
«Du også,» sier jeg. Hun er borte, på vei mot kassene. Plutselig kommer jeg på alt jeg skulle ha sagt. Jeg kunne spurt hvor hun skulle føde. Hva slags fødsel? Jeg kunne kommentert stretchjeansen. Spurt hvor hun hadde kjøpt den.
Meg har stilt seg i kø foran kassen, blar fort gjennom sladrebladene mens hun venter på tur. Det nye nummeret av Vogue er ikke kommet, men hun nøyer seg med Tattler og et eksemplar av Private Eye.
Mr. Patel skanner varene hennes: egg, melk, poteter, majones, ruccolasalat og parmesan. Man kan lære mye om et menneske ved å se på innholdet i handlevognen; vegetarianerne, veganerne, alkoholikerne, sjokoholikerne, de som passer vekten, de på fem-to-diett, katteelskerne, hundeeierne, hasjrøykerne, de som har cøliaki eller er laktoseintolerante og de som har flass, diabetes, vitaminunderskudd, forstoppelse eller inngrodde tånegler.
Det er sånn jeg vet så mye om Meg. Jeg vet at hun er en frafallen vegetarianer som begynte å spise rødt kjøtt igjen da hun ble gravid, sikkert fordi hun trengte jern. Hun liker tomatbaserte sauser, fersk pasta, cottage cheese, mørk sjokolade og shortbreadkjeks som kommer i bokser. Nå har jeg snakket ordentlig med henne. Vi har fått kontakt. Vi skal bli venner, Meg og jeg, og jeg skal bli akkurat som henne. Jeg skal skape et vakkert hjem og gjøre mannen min lykkelig. Vi skal gå på yoga sammen og utveksle oppskrifter og møtes til kaffe hver fredag formiddag med mammagruppen vår.
