Pianisten Robert Levin ser tilbake på et liv som pendlet mellom de største triumfer og den dypeste sorg. Han spilte de fleste steder, fra lokalsamfunn til konserter med verdensstjerner. Han komponerte og arrangerte. Han var dosent, professor og høyskolerektor, uten å ha avsluttet folkeskolen. Han kjempet for musikernes kår og for en norsk musikkutdannelse - og hadde tid for familie og venner. Hans bok er både kulturhistorie og musikkhistorie, erindringene er både muntre og vemodige, men alltid preget av hans sans for gode replikker. Fortalt til Mona Levin. Boka ble første gang utgitt i 1983.