| Forfatter: | Aravind Adiga |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 320 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Between the Assassinations |
| Oversatt av: | Mehren, Hege |
| ISBN/EAN: | 9788202306625 |
| Kategori: | Romaner |
Vi er i byen Kittur. Mellom Goa og Calicut, på Indias sørvestlige kyst. Om du vil reise hit, anbefales et opphold på minst en uke, på grunn av byens rike historie, naturskjønne omgivelser og en usedvanlig mangfoldig befolkning. En annen mulighet er å lese Aravind Adigas nye bok.
Den indiske forfatteren slo gjennom internasjonalt med den Bookerpris-belønte romanen Hvit tiger, som ble utgitt på norsk i 2008. I Mellom attentatene beskriver han India i tiden mellom attentatene mot Indira Ghandi i 1984 og sønnen Rajiv Ghandi i 1991.
Boken er utformet som en guidebok til Kittur, hvor ulike steder i byen er knyttet til hver sin fortelling. Her utløser lister over severdigheter, ulike strøk og fakta om byen slående skildringer av et bredt spekter av mennesker. Slik møter vi India.
Beskrivelsen av jernbanestasjonen leder over til en historie nærmere gateplan, idet vi møter fattig, muslimsk te-selger som endelig har fått jobb. På den jesuittdrevne gutteskolen ved parken får vi høre hvordan prydelevene havner på byens kino for pornografiske filmer. Om du går nedover Umbrella Street, kan du ende opp i havneområdet Bunder, helt til du når industristrøket der det brøt ut opptøyer mellom muslimer og hinduer i 1987.
Gatelangs
På veien gjennom Kittur kommer et lagdelt indisk samfunn fram. Mellom attentatene skildrer folk fra ulike kaster og religioner. De står ved veiskiller i livet. En muslimsk entreprenørs forretningssuksess viser seg å være basert på korrupsjon. En avisjournalist må innse at muligheten til å si sannheten avhenger av hvem som betaler lønnen din.
Som i Adigas roman Hvit tiger trer det vanvittige gapet mellom rike og fattige fram, sammen med skildringer av de varierende mulighetene for sosial mobilitet. Mens debutromanen traff spikeren på hodet med eksplosiv kraft og humor, møter vi nå flere personer som når fram til sine innsikter i stillhet. Men oppdagelsene er like fullt avklarende og opprørende.
Adiga skriver klart og levende, med en gatesmart humor som stadig lurer rett rundt hjørnet. Her oppstår stadig brytninger mellom tradisjonelle forventninger og moderne livsstil, og her er diverse former for dobbeltmoral. I Kittur kan man likevel komme til å måtte søke hjelp i kjønnslivet fra sin vordende svigerfar.
Aktuelt konfliktstoff
«Han kan ikke lese engelsk, men vet at engelske ord har makt, og at bøker på engelsk har en egen aura.» Dette leser vi om «Xerox», mannen som lever av å selge piratkopierte bøker i Kittur. Han er populær på den lokale politistasjonen og slipper alltid raskt ut av arresten, unntatt når han blir tatt for å distribuere Sataniske vers av Salman Rushdie. Men vanligvis underholder bokselgeren politiet med sine lattervekkende fortellinger om faren, som levde av å fjerne ekskrementer fra de rikes hus.
Gjennom beskrivelsene av en indisk by fra innsiden får vi høre mange nye historier.
Byen Kittur finnes ikke i virkeligheten, selv om vår guide Aravind Adiga skildrer folks liv i denne byen levende og usentimentalt. Forfatteren har skapt et mikrokosmos som gir et innblikk i virkelighetens India på 1980-tallet, og som samtidig kaster lys over dagens situasjon og vanlige folks liv i verdens nest mest folkerike land.
| Mellom attentatene | |||
| Bokmål | Heftet | 2010 | |
UTDRAG
Det gjentar seg minst et par ganger i året. Arrestanten strener, i håndjern, mot Lighthouse Hill politistasjon med hevet hode og et uttrykk av freidig kjedsomhet i ansiktet, og i hælene på ham følger to politimenn som holder en lenke festet til håndjernene, og de må nesten løpe for å holde tritt. Det pussige er at det ser mer ut som om det er mannen i håndjern som sleper på politimennene, som om mannen er ute og lufter to apekatter.
I løpet av de siste ni årene er mannen som folk kjenner som «Xerox» Ramakrishna, blitt pågrepet tjueén ganger på granitthellene utenfor Deshpremi Hemachandra Rao-parken for salg til nedsatte priser av piratutgaver eller ulovlig kopierte bøker til elevene på St. Alfonso. En politimann kommer om formiddagen mens Ramakrishna sitter med bøkene spredt utover et blått laken; politimannen legger lahti-stokken sin på bøkene og sier: «Kom igjen, Xerox.»
Bokselgeren snur seg mot sin elleveårige datter, Ritu, som selger bøker sammen med ham, og sier: «Gå hjem og være flink jente, skatten min.» Så rekker han frem hendene sine mot håndjernene.
I arresten får Xerox håndjernene fjernet og blir satt på en celle. Han tar tak i sprinklene og underholder politimennene med sjarmerende historier. Kanskje forteller han dem en snusket beretning om noen collegejenter han så samme morgen og som var kledd i dongeri på amerikansk vis, eller et nytt banneord han hørte på bussen på vei til Salt Market Village, eller kanskje – hvis de er i humør til å bli underholdt over lengre tid – forteller han dem, slik han har gjort mange ganger før, om det faren hans levde av hele livet, nemlig å bære ut dritten fra husene til rike jordeiere, noe som var det tradisjonelle levebrødet for folk av hans kaste. Hele dagen holdt faren hans til ved bakveggen til den rike mannens hus, der han ventet på å kjenne lukten av menneskelig avføring, og straks han kjente lukten, gikk han bort til husveggen og sto og ventet med bøyde knær slik en gjerdevakt på cricketbanen venter på ballen. (Xerox bøyde knærne og viste det.) Når han så hørte den dumpe lyden av dasslokket, måtte han straks dra ut dopotta gjennom et hull i veggen, tømme den i rosebuskene, tørke den ren med lendekledet sitt og sette den tilbake på plass før nestemann kom for å bruke toalettet. Det hadde vært arbeidet hans hele livet, tro det eller ei!
Og så ler fangevokterne.
De henter samosa pakket inn i papir til Xerox, de tilbyr ham chai. De betrakter ham som en skikkelig kar. De slipper ham ut midt på dagen; han bukker dypt for dem og sier: «Takk skal dere ha.» Så ringer Miguel D’Souza, advokaten til forleggerne og bokhandlerne i Umbrella Street, til politistasjonen og brøler: «Har dere sluppet ham ut nå igjen? Betyr lovene her i landet ingenting for dere?» Betjenten på stasjonen, Ramesh, holder telefonrøret på god avstand fra øret mens han leser avisen og kikker på tallene fra Bombay-børsen. Det er det eneste Ramesh egentlig har lyst til å gjøre her i livet: å lese børsnoteringene i avisen.
