Dette er Fredrik Backman

• Fredrik Backman (44) er en suksessfull svensk forfatter av en rekke populære romaner. Han er særlig kjent for millionbestselgeren En mann ved navn Ove fra 2012, som ble filmatisert i både 2015 og 2022. Boka ble også en populær teaterforestilling med Sven Nordin i rollen som den gretne, men etter hvert hjertevarme Ove.
  
  
• Backmans nyeste roman Mine venner har fått strålende mottakelse og hylles som et høydepunkt i forfatterskapet. Fortellingen om den 18-årige kunstnerspiren Louisa og hennes jakt på mysteriet bak et verdensberømt maleri – tre unger gutter på en pir – har blitt rost for sin skjønnhet, varme, humor og dype menneskelige innsikt.
  
  
• Ingen forfatter fanger livet like bittersøtt som Fredrik Backman! Vi ler og gråter om hverandre. Backman sier selv:
  – Jeg skriver for å få folk til å føle noe. Jeg vil at leserne skal bry seg om personene jeg skriver om. Da må man inn og rote i følelsene. Og følelsene interesserer meg. Jeg er en person som dessverre føler alt like sterkt som da jeg var tenåring. Jeg har aldri klart å beherske meg, på den måten man liksom skal som voksen.
  Og humoren?
  – Humoren gjør at man orker å stå i det, å være i det mørket. Humor er også en virkelighetsflukt. Jeg vil dra det så langt som å si at jeg aldri har møtt et morsomt menneske som ikke har angst, har Backman sagt i et intervju med Tara.
   
• Fredrik begynte selv som humorist og kronikkskribent. Han skrev morsomme lister-formuleringer i aviser og artigfrekke blogginnlegg med skråblikk på situasjoner og mennesker, flere gikk viralt. Et talent vi trygt kan slå fast at han videreførte i romanene sine.
   
• Fredrik har ellers omtalt Mine venner som sin mest personlige bok. Han utdyper:
  – Jeg kjente på mye press i en periode, møtte veggen, slet med helsen og vurderte å avslutte hele skriveprosessen. Mine venner ble en måte å finne tilbake til meg selv igjen etter livskrisen.
  
  
• Minst 12 prosent av alle svensker har lest en Fredrik Backman-bok. Det gjør ham til Sveriges mest populære forfatter.

• Fredrik Backman bor i Stockholm med sin kone og to barn. Han foretrekker et stille, jordnært og rolig liv, og liker sport, ostekake og Astrid Lindgren. Brødrene Løvehjerte er blant hans topp favorittbøker, han leser den fortsatt en gang i året.

Til toppen

For tjuefem år siden, i en helt annen barndom, fantes det et stort hav. Solen skinte, sommeren var evig, og rett ut i det uendelige blå vannet strakte det seg en pir, og ytterst på piren satt den beste typen mennesker. De var fjorten år, nesten femten, og ikke for å skryte, men Louisa hadde rett: Det var virkelig en helt enestående promp. En av guttene på piren slapp den, og de andre ramlet nesten i havet av latter. Det var det øyeblikket som ble maleriet.
Har man hatt mennesker som får en til å le slik, glemmer man det aldri. Har man aldri hatt dem, er ord nytteløse. Enten har man kjent lukten av en enestående promp, eller så blir man en sånn voksen som står på en auksjon et kvart århundre senere og tror at det er et maleri av havet bare fordi det heter Det av havet. Voksne er for faen ikke riktige.
De tenåringene? Før de fantes på maleriet, fantes de bare for hverandre. De hadde en sommer der på piren for tjuefem år siden som føltes som om den skulle vare evig, for slik må alle somre være når man skal fylle femten. Det er alderen da vennskap er som å bli med i mafiaen: Du kan ikke forlate den, for du vet for mye. Når man er fjorten, kjenner man hvert eneste hjørne av hverandre, alt det svakeste og alt det mest sårbare. Man kan ikke få lov å bli voksen da, for en voksen ville aldri klare å holde på slike hemmeligheter.
En av tenåringene prompet, og alle lo seg i hjel. Får man bare noen slike sommerdager, har man flaks. Finner man bare en eneste slik venn, er man usannsynlig heldig. Piren var så glohet at fjortenåringene måtte sitte på ryggsekkene sine for ikke å brenne skinkene, og hvis det kom et vindpust, var det mindre svalende enn en hårføner i et krematorium. De svettet så mye at når de badet, ble havet saltere, og de var så varme at hvis de brente seg på en sigarett, så skrek sigaretten. Og de lo, gud som de lo, for det var den typen sommer. Deres siste sammen.    

Til toppen