«Jeg ble bergtatt av Minneskogen – vakkert skrevet, mørk og skummel.»
Renee Knight

«Intens, stemningsfull og høyst original.»
Shari Lapena, forfatter

«Skrekkelig skummel.»
The Guardian

«Nydelig skrevet.»
Heat

Til toppen

En lek på liv og død

Sam Lloyd fikk ideen til Minneskogen da han kjørte sønnen (8) på en sjakkturnering hjemme i England.

–Jeg måtte bare slippe av sønnen min og overlate ham til de som arrangerte, og finne meg i å vente utenfor lokalene. Det slo meg hvor enkelt det kunne være for en fremmed å lokke med seg et lite barn. Da sønnen min kom ut etter turneringen, hadde jeg konstruert grunnrisset til Minneskogen, sier han.

Kjempesuksess

Sam Lloyd har skrevet helt fra han vokste opp i Hampshire, der han elsket å lage gjemmesteder i den nærmeste skogen. I mange år hadde han sett for seg en av hovedkarakterenes personlighet, Elijah – men det skulle altså en sjakkturnering til for å tenne den kreative gnisten som skapte det utrolige innholdet. Minneskogen er det man trygt kan kalle en brakdebut. Boka har toppet bestselgerlister, den er solgt til mange land, og anmelderne hyller thrilleren for originalitet, vakkert språk og det fantasifulle universet boka utspiller seg i. «Et sjeldent nytt thriller-talent» og «umulig å legge fra seg», er noen av lovordene som hagler.

En lek på liv og død

–Minneskogen handler om to ekstremt begavede ungdommer som er involvert i en lek på liv og død. Tenåringen Elissa er et sjakktalent, og blir kidnappet når hun deltar på en turnering. Hun våkner opp i mørket, og kidnapperen har ingen planer om å slippe henne fri. Så dukker Elijah opp, og Elissa håper at han er redningen. Elijah på sin side ser muligheten til å få sin første venn i livet, og vet at han mister henne dersom han varsler politiet. Elissa skjønner at hennes eneste mulighet er å overtale Elijah til å hjelpe henne, men han er mye skarpere enn hun tror. Derfra tar fortellingen min nye vendinger, sier Sam Lloyd. Mer vil han ikke røpe.

Opprivende og emosjonelt

Lloyd karakteriserer de to sentrale karakterene i Minneskogen slik:
– Elissa er sylskarp og nekter å være offer. Elijah er introvert, har ingen kontakt med omverdenen og lever i skogen. Etter hvert som fortellingen skjøt fart ble det stadig vanskeligere å skrive om det Elissa og Elijah måtte gå gjennom, og de siste kapitlene var en høyst opprivende emosjonell opplevelse for meg, sier Sam Lloyd om arbeidet med de to hovedkarakterene i boka.

Overraskende vendinger

Debutanten har fått spesielt mye ros for alle de overraskende vendingene som Minneskogen tar utover i boka. Når han skriver slike vendinger eller vrier, er det en balansegang på slakk line, sier Lloyd. Det finnes ikke noe verre enn en opplagt vri, som leseren har skjønt lenge før den kommer. Dessuten er det ikke nok at leseren blir overrasket, det som skjer skal også gi karakterene i boken nye, strevsomme utfordringer. En meningsfylt vending handler om både-og, ifølge Lloyd.

Leser Stormfulle høyder

Men hva leser en som nettopp har slått gjennom med et brak som forfatter selv?
– Akkurat nå holder jeg faktisk på med Stormfulle høyder av Emily Brontë, og jeg elsker hvert eneste ord i den, selv om den er lysår fra det jeg vanligvis leser. Det var en julegave fra svigerfamilien, de elsker å inspirere meg til å lese noe annet, som de sier. Og hvis du spør meg om hvilken type krim jeg leser, så står bl.a. Gillian Flynn høyt. Men det er klart det blir mindre tid til lesing når det skal skrives nye bøker. Og så har jeg tre flotte gutter som også skal følges opp, sier den sympatiske suksessforfatteren.


Av Bernt Roald Nilsen

 

Til toppen

I et minutt eller der omkring er Elijah taus. Så sier han: «Ikke noe slemt. Så lenge du følger reglene.»
Plutselig er det slitsomt å holde hodet oppe. «Hva er reglene?»
«De forandrer seg.»
«Kan du fortelle meg hvem han er?»
«Nei.»
«Vil du hjelpe meg?»
«Så godt jeg kan. Kors på halsen.»
Hun smiler. Anstrengelsen bringer tårer fram i øynene hennes. «Det er veldig snilt av deg. Veldig modig også.»
Elijah fyller lungene. Det høres ut som vind over dødt løv. «Han kommer til å teste deg. De færreste består testen.»
«Hva slags test er det snakk om?»
«Jeg vet ikke. Men det må du finne ut. Du får ingen ny sjanse.»
Elissa slikker seg på leppene. Hun kaster et blikk på håndleddet sitt, som er purpurrødt og glinsende. Og skulle ønske hun ikke hadde gjort det. «Hvis jeg gjør alt riktig, kommer jeg til å overleve dette da?»
Bak lysstrålen sin sitter Elijah helt ubevegelig, som om han lytter etter noe. Plutselig reiser han seg.
«Hva er det?»
«Må gå.»
«Hvorfor?»
«Fordi», sier han. «Tiden er ute.»
Det knyter seg i magen hennes. «Kommer du tilbake?»
«Så snart jeg kan.»
Han går bort til stearinlyset og slukker det med et spark.
«Hva gjør du?»
Den gule strålen fra lommelykten svinger like forbi henne. Bare utmattelse hindrer henne i å snu seg vekk. Så slukker han lommelykten, og cellen innhylles i stummende mørke.
(…)
«Elijah?»
Lyden av navnet hans, fra hennes munn, synes å skjære gjennom frykten som tilsynelatende har grepet ham. Idet strålen fra lommelykten rettes mot ansiktet hennes igjen, sier hun: «Lover du?»
«Lover hva?»
«Lover du meg at du ikke vil la meg dø her nede?»
«Jeg kommer tilbake», sier han. «Jeg lover. Følg reglene, så sees vi igjen.»
Så går celledøra igjen.

Til toppen