Romansensasjonen

Clare Leslie Halls Når Jorden brister (Broken Country) var den store snakkisen på bokmessen i London i 2024. Utgivere over hele verden falt pladask – og ingen klarte å legge boken fra seg.

Når Jorden brister er et lidenskapelig kjærlighets- og trekantdrama, skrevet med thrillerens nerve og puls. Boken er både svært vakker og brutalt realistisk på én og samme tid. Her er landlig engelsk idyll, hardt gårdsliv, vakker kjærlighet, sorg, mørke hemmeligheter, sjalusi, og dessuten et mord og en spennende rettssak. Sjelden har vel merkelappen pageturner vært mer dekkende – bøker man bare må lese ferdig, og der sidene flyr av gårde av seg selv.

– Jeg har båret kjærlighetstrekanten til Beth, Frank og Gabriel inne i hodet mitt i så mange år nå, og det har vært helt utrolig å få oppleve responsen på boka fra verden utenfor, uttalte en glad forfatter Clare Leslie Hall til agenten sin i mars 2024.
Hall fikk ideen til historien hjemme i Wiltshire i England. En bonde truet med å skyte sønnens høyt elskede valp, fordi valpen hadde forvillet seg fra gangstien og inn på et jorde med storfe. Og slik begynte det, kjærlighetsdramaet.

Uimotståelige Gabriel

Veldig få i landsbyen mente det ville komme noe godt ut av at Gabriel flyttet tilbake. Beth var egentlig enig med dem. Likevel skulle det bli nesten umulig å holde seg unna mannen hun en gang elsket så høyt.

Beth var 17 år da hun møtte Gabriel første gang. I løpet av en heftig, intens sommer fikk Gabriel henne til å se, tenke og føle annerledes om mange ting. Verden åpnet seg. Og Beth trodde kjærlighetshistorien hennes skulle vare for alltid.

Men så drar Gabriel til Oxford for å studere litteratur, for å bli den mannen som moren hans alltid forventet at han skulle bli. Og Beths verden faller i grus. Hun har selv en forfatter i magen. «Du kan også dra til Oxford!», sier Gabriel. Men kan hun egentlig det? Og passer hun i det hele tatt inn i Gabriels fornemme vennegjeng, og overklasseliv?
Når jorden brister beskriver på gripende vis de begrensinger kvinner, og spesielt arbeiderklassekvinner, ofte sto overfor. Det var ikke «bare» å reise til Oxford for gårdsjenta Beth, selv om hun var mer talentfull enn de aller fleste.

Trygge, gode Frank

Frank er den som plukker opp bitene etter Beths kjærlighetssorg . Sammen bygger de et liv som blir helt annerledes enn det Beth har sett for seg med Gabriel. Og i flere år er hun lykkelig. Når hun ser Frank og sønnen arbeide ute på jordene, tenker hun med takknemlighet: Dette var det livet hun skulle ha.
Men så kommer Gabriel tilbake. Etter ti år er kontakten mellom dem like sterk. Beth vet at det er galt, og at folk kan bli såret. Men klarer hun å stå imot sin første kjærlighet?

Vi blir veldig glade i Beth, hun er en sterk og empatisk karakter. Og underveis undrer vi oss sammen med henne: Hva er vi villig til å ofre for kjærligheten? Og kan kjærligheten forandre oss, gjøre oss til en annen?

Den som leser, blir klokere. Gå ikke glipp av en av årets sterkeste romaner!

Redaksjonen

Til toppen

Gabriel har laget en sti ned til vannet med et titalls stearinlys som brenner i syltetøyglass. Foran innsjøen står et lite kortbord drapert med hvit linduk, det er dekket med vinglass, sølvkniver og -gafler, en vase med blekrosa roser midt på. Det er to klappstoler med puter, og det henger sammenbrettede pledd over stolryggene i tilfelle det skulle bli kaldt, men det er lite sannsynlig fordi, noen meter unna, er det tent bål i en lav bålpanne. Månen har begynt å stige sakte opp og farger alt rundt oss sølvhvitt: piletrærne, overflaten på vannet, til og med gresset glinser som om det er laget av krystall. Det er det mest romantiske jeg noen gang har sett: en scene dekket for to.
(…)
«Det begynner å bli sent,» sier jeg. «Jeg må snart dra hjem.»
«Bli fem minutter til. Ti. Denne kvelden har gått altfor fort.»
Noe i stemningen har forandret seg. Gabriels ansiktsuttrykk får hjertet mitt til å banke fortere. Han bøyer seg fremover i stolen og presser munnen sin mot min. Et kyss som er prøvende og forsiktig.
«Jeg har hatt lyst til å kysse deg i hele kveld.»
«Hvorfor ventet du så lenge?»
Gabriel ler, og jeg elsker å se hvordan han våkner til liv. Stort sett har jeg bare følelsen av at han observerer, men når han ler, senker han garden.
«Jeg var nervøs, tror jeg. Var ikke sikker på om du følte det samme.» Gabriel tar hånden min og trekker meg ned i fanget sitt.
Vi kysser igjen, og denne gangen er det full pakke, tungen hans leter etter min, nølende, deretter mer selvsikkert. Vi klynger oss sammen, kysser dypt, fingrene våre fletter seg sammen. Jeg visste ikke at et kyss kunne være som dette, at man kan fortape seg helt i det, ingen tanker i hodet, hele kroppen din lyser opp av å ta på og smake på et annet menneske.

Til toppen