Institusjonsavviklingen på 1980- og 1990-tallet har endret hverdagen for mange. De fleste som før bodde i institusjon har fått sitt eget "hjem", og hjemmet er blitt en arena for omsorgsutøving. For personer med utviklingshemning er det særlig bofellesskapet som er blitt det dominerende alternativet til institusjonsomsorgen. Hva er det som karakteriserer slike bofellesskap - som boform og som arena for utøving av omsorg? Det er dette spørsmålet boka behandler. De trekk ved omsorgsarbeidet som boka forteller om vil man kanskje finne i nesten alt omsorgsarbeid. Dette gjør boka aktuell langt ut over omsorgen for personer med utviklingshemning - både for aktive omsorgsutøvere, for studenter ved helse- og sosialarbeiderutdanninger, og for fagpersoner.
