Boka tar for seg periodens sosiale bevegelser, aktørgrupper i offentligheten, den politiske kulturen og ideologien med et langt videre perspektiv enn rikspolitikken i regi av regjering, storting og embetsverk. Forfatteren viser hvordan grupper i randsonen av de politiske arenaene påvirket beslutninger, normsystemet og maktstrukturen i Norge. Samtidig viser han hvordan grupperinger innad i politiske maktsentra – som politiske organer og organisasjoner – lå i konflikt med hverandre og presset fram endringer. I denne forbindelse er elitene like interessante som de brede massene i rollen som opposisjonelle grupperinger eller konkurrenter om makt. Tidligere framstillinger av norsk historie i perioden har gjerne hatt et ensidig makt- og aktørperspektiv, der politikerne eller folkelige strøminger og deres maktambisjoner og motiver står i sentrum for framstillingen. I denne framstillingen rettes oppmerksomheten i langt større grad mot kompleksiteten i norsk politikk i perioden.