Dette er fortellingen om Olavssteinen på Stiklestad, steinen som Olav den hellige døde på, og som ble Den norske kirkes første relikvie. Olavssteinen har en enestående historie. Kong Olav Haraldsson støttet seg - kanskje - til den i dødsøyeblikket, under slaget på Stiklestad i 1030. Trolig var steinen innmurt i alteret i Stiklestad kirke i middelalderen. Olavssteinen var et pilegrimsmål og den formidlet guddommelig, helbredende kraft til datidens mennesker. Reformasjonen satte en stopper for dette, og steinen ble gravd ned av bygdefolk og gjemt for danskekongens soldater. I 1929 ble steinen funnet igjen i gulvet i kirka, men den ble da fjernet av prosten og fraktet til Toten. Etter lange omveier ble den ved Olsokdagenes åpning i 2007 ført inn i Stiklestad kirke og lagt i alteret. Nå opplever vi noe av det samme som i middelalderen: helbredelser og guddommelig nærvær gjennom en relikvie - i en evangelisk-luthersk kirke...