Jens er livredd for at jenta i skogen skal dø, men i stedet for å tilkalle hjelp, stikker han av. Han klarte ikke å bli kvitt bildet av jenta i buskene. Uttrykket i øynene hennes da hun åpnet dem og stirret rett på ham, hadde vært fylt av en intens redsel, og hun hadde løftet den ene hånden avvergende foran ansiktet, som for å beskytte seg mot slag. - Stopp! Vær så snill! Selv om stemmen hennes knapt hadde vært hørbar, var det som om den fremdeles gjallet i ørene hans. Frøken Berg bestemmer seg for å la Trygve få lese i den lille skinnboken hun har tatt vare på etter krigen. Hvordan vil han reagere?
