Oscar Waos korte, makeløse liv (Innbundet)

Forfatter:

Henning Hagerup (Oversetter) Hege Hammer (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 320
Forlag: Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Brief Wondrous Life of Oscar Wao
Oversatt av: Hagerup, Henning og Hammer, Hege
ISBN/EAN: 9788204152985
Kategori: Romaner
Omtale Oscar Waos korte, makeløse liv

Forbannet amerikansk diktning

Vinneren av den litterære Pulitzerprisen 2008 er en kvikk, oppfinnsom og eksplosiv roman om ulykkene som forfølger en familie fra Den dominikanske republikk inn i deres liv i USA.

En energisk fortelling om en getto-nerd i New Jersey, en familie som er hjemsøkt av en forbannelse og et uhyrlig diktatur. Ispedd diverse ord og vendinger fra alskens science fiction-filmer, tegneserier og ikke minst Tolkiens Ringenes herre.

Det er et kraftig brygg som serveres i Junot Diaz’ roman Oscar Waos korte, makeløse liv. En etterlengtet bok, fordi forfatteren debuterte med den sterke novellesamlingen Drown i USA allerede i 1997, noe som ble betraktet som et varselskudd om at noe virkelig stort var i vente. Fra en talentfull forfatter som ble født i Den dominikanske republikk, som kom til USA som 8-åring og som skriver forfriskende  og gatesmart.

Romanen til Junot Díaz innfrir store forventninger, og gir et slående innblikk i en families liv gjennom fire generasjoner, i skyggen av samfunnsendring og inn- og utvandring. Det er blitt en mangfoldig roman som balanserer freidig over kløften mellom to kulturer og vel så det.

En getto-nerds familiesaga
Hovedpersonen er Oscar, en overvektig fyr som er malplassert i nabolaget der han vokser opp i New Jersey med sin dominikanske mor og søsteren Lola. Stikk i strid med sine landsmenns rykte er han ingen kvinnebedårer, «ingen baseballspiller eller stilig bachatasanger, ingen playboy med en million damer halsende etter seg». Han er en ung fyr som avstandsforelsker seg bunnløst og frykter at han skal bli den første dominikaneren i historien som dør som jomfru. Hans interesse for rollespill, science fiction og fantasifull romanskriving imponerer ingen på den lokale skolen, og hans gammelmodige talemåter slår dårlig an.

Han klarer heller ikke omsette sine litterære ambisjoner i popularitet. Kallenavnet «Wao» får han etter å ha møtt opp på Halloween-fest utkledd som Doctor Who, for straks å bli sammenlignet med «den feite homsen Oscar Wilde», noe som igjen feiltolkes til «Oscar Wao». For øvrig en språklig forskyvning som er typisk for denne romanen, som bykser hit og dit innenfor en bred kulturell referanseramme.

Romanen forteller som den lover historien om Oscars korte liv, en beretning som baller på seg. For Oscars ensomme gutterom – som tross alt er fylt av glansen fra populærkulturens fantasiverdener – blir utgangspunktet for en rekke fortellinger om hans nærmeste familiemedlemmer. Vi skal flere generasjoner bakover og ta luftveien fram og tilbake til Karibien flere ganger. Slik dannes en mangfoldig familiesaga om undertrykkelse, knuste hjerter og spøkelser fra fortiden som ser ut til å hjemsøke en slekt.

Eksplosivt mor-datter-forhold
Sterkt inntrykk gjør fortellingen til Oscars storesøster Lola. En vakker jente som etter en guffen opplevelse i barndommen blir «hard som en stein», og som leter etter et sted utenfor familien og den hverdagen hun er ment å ha, noe eget. Lolas stemme fyller en egen del av romanen, og skildrer et eksplosivt mor-datter-forhold, som oppsummeres slik: «Hun var jo min dominikanske mor fra Den gamle verden og jeg var hennes eneste datter, den hun hadde oppdratt alene uten hjelp fra noen, noe som betydde at det var hennes plikt å mose meg under hælen og holde meg der. Jeg var fjorten og desperat etter mitt eget stykke verden som ikke hadde noe med henne å gjøre.»

Vi følger moren Belí, som i New Jersey jobber døgnet rundt, men styrer hjemmet med jernhånd. Forhistorien hennes er sterk kost.Det var i sin tid dramatiske omstendigheter som fikk henne til å komme seg vekk fra Den dominikanske republikk, på et fly til Nueva York. Lenger inne i den kinesiske esken ligger historien om faren hennes, Abelard, legen som kues av diktaturet og ender sine dager under forferdelige omstendigheter.

Den gjennomgående fortelleren i romanen viser seg å være Yunior, Lolas av-og-på-kjæreste, som i motsetning til Oscar nedlegger jenter i fleng, men ikke klarer å bli hos noen. Han flytter inn et år som Oscars romkamerat på college, tar ham med på puben og ut på joggetur, i et forsøk på å gi Oscar en innføring i livet der ute.

Men Oscar beskrives usentimentalt som en sta og tragisk figur. Hver gang et nytt håp flammer opp i livet hans, er det stor fare for mageplask.

Fukú og diktatur
Det sentrale ordet som går igjen i romanen er fukú – navnet på en forbannelse eller ond skjebne som forfølger familien. Ordet fukú brukes også i stor skala, om den nye verdens forbannelse, Amerikas forbannelse, «båret frem av slavenes skrik – taino-indianernes dødsbane». Det er med andre ord godt mulig at elendigheten begynte allerede da Columbus gikk på grunn utenfor øya med skipet Santa Maria. Da europeerne gikk i land. På den annen side, som fortelleren konstaterer tørt: «Hvilken latino-familie tror ikke at den er hjemsøkt av en forbannelse?»

Den historiske personen som kaster sin skygge over hele beretningen, er diktatoren Trujillo – eller Rafael Leonidas Trujillo Molinas – ifølge romanen også kjent som «El Jefe, den mislykka kvegtjuven eller Fuckface». Han regjerte over Den dominikanske republikk mer eller mindre sammenhengende i perioden 1931-1960. Romanens fotnoter forteller om et skrekkregime som har satt dype spor, til alle oss «som har gått glipp av de to obligatoriske sekundene med dominikansk historie på skolen». Trujillo, som blant mye annet var ansvarlig for et folkemord på den haitianske folkegruppen i 1937, beskrives som: «en så besynderlig, så pervers og så fryktelig person at ikke engang en science fiction-forfatter kunne ha funnet ham opp.»

Ukonvensjonell og potent
Historie, mytologi, kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet veves sammen med populærkulturens fortellinger i Junot Diaz’ ukonvensjonelle roman. Det er ikke bare miksen, som forøvrig virker uanstrengt, men måten ingrediensene er kombinert på, som skaper denne romanens originalitet og energi. Her knyttes Star Wars og Ringenes herre sammen med det historiske bakteppet og de harde realitetene i Trujillos solfylte Mordor, såvel som i ungdomsskolens middelalderske gapestokk.

Oscar Waos korte, makeløse liv er en roman som tar forestillingsevnen til hjelp og gir oss innblikk i en annen verden. En verden som er høyst reell. Et sted hvor prinsessene er hardt sminket og har trange bukser. Hvor sammenligningene mellom en diktator som triumferte i grusomhet («vår Sauron, vår Arawn, vår Darkeseid, vår evige diktator») og de ondeste, pompøse jævlene som populærkulturen har å by på, faktisk kommer til sin rett.

For ondskapen, undertrykkelsen og ensomheten finnes. Så vel som kjønnsdriften, eventyrlysten og trassen. Sjelden har de fått et like hardtslående uttrykk som her.

Til toppen

Andre utgaver

Utdrag

Oscar hadde alltid vært en ung nerd – den slags nerd som leste Tom Swift, som elsket tegneserier og så på UltramanVI – men innen han begynte på high school var hans engasjement i Sjangrene blitt absolutt. På den tida da resten av oss lærte ballspill og å kaste mynter og kjøre bilene til storebrødrene våre og snike halvfulle ølflasker usett forbi foreldrene våre, mesket han seg med en jevn strøm av Lovecraft, Wells, Burroughs, Howard, Alexander, Herbert, Asimov, Bova og Heinlein, og selv De Gamle som alt begynte å falme – E.E. «Doc» Smith, Stapledon og fyren som skrev alle Doc Savage-bøkene – beveget seg sultent fra bok til bok, fra forfatter til forfatter, fra alder til alder. (Det var svært heldig for ham at bibliotekene i Paterson fikk så utilstrekkelige bevilgninger at de fortsatt hadde en masse av tidligere generasjoners nerdemateriale). Du ville ikke klart å røske ham løs fra noen film eller TV-serie eller tegnefilm hvor det var monstre eller romskip eller mutanter eller dommedagsanordninger eller -skjebner eller magiske eller onde kjeltringer. Det var bare når det gjaldt akkurat dette at Oscar utviste den genialiteten bestemoren påsto var en del av familiearven. Han kunne skrive alvisk, kunne snakke chakobsa, visste forskjell på en slan, en dorsai og en lensman ned til hver minste detalj, visste mer om Marveluniverset enn Stan Lee, og var rollespillfanatiker. (Hadde han bare vært god i dataspill, ville han vært reddet, men til tross for at han eide en Atari og en Intellivision, var han ikke kjapp nok i avtrekkeren.) Hvis han i likhet med meg hadde vært i stand til å skjule sin otaku-het, ville kanskje alt vært lettere for ham, men det kunne han ikke. Fyren bar sin nerdethet som en jedi bar sitt lyssverd eller en lensman bar sin linse. Kunne ikke ha passert som normal om han hadde villet.

[ ... ]

Det sies at den først kom fra Afrika, båret inn på bølgen av slavenes skrik; at den var taino-indianernes dødsbane, uttalt akkurat idet én verden gikk under og en annen oppsto; at den var en djevel som var trukket inn i Skapelsen gjennom marerittdøra som var satt på gløtt i Antillene. Fukú americanus, eller til hverdagsbruk: fukú – generelt om en slags forbannelse eller ond skjebne; spesifikt om den nye verdens forbannelse eller onde skjebne. Også kalt admiralens fukú fordi admiralen både var fukúens fødselshjelper og et av dens store europeiske ofre: Til tross for at admiralen hadde «oppdaget» den nye verden, døde han ynkelig og syfilitisk mens han (formodentlig) hørte guddommelige stemmer. I Santo Domingo, landet admiralen elsket over alt på jord (som Oscar mot slutten kalte den nye verdens Ground Zero), er hans eget navn blitt synonymt med begge typer fukúer, den lille fukúen og den store; sier du navnet hans høyt – ja, bare du hører det – bringer det ulykke over deg og dine.
      Uansett fukúens navn eller opprinnelse, tror man det var europeernes ankomst til Hispaniola som slapp den løs på verden, og siden har vi ligget drittynt an, alle sammen. Santo Domingo er kanskje fukúens nullpunkt, dens inngangsport, men vi er alle dens barn, enten vi er klar over det eller ikke.

Men fukúen er ikke bare historie, et gjenferd fra fortida som ingen lar seg skremme av. Da foreldrene mine var unge, var fukúen virkelig som bare faen, noe gud og hvermann trodde på. Alle kjente noen som fukúen hadde slukt, akkurat slik alle kjente noen som jobbet oppe på slottet. Det lå i lufta, kan man vel si, som alt annet viktig på øya, det var ikke noe folk pratet om. Men fukúen hadde det godt på den tida, i gamle dager, den hadde til og med en slags hypeman, en yppersteprest, på en måte. Den tidas diktator-på-livstid Rafael Leónidas Trujillo Molina.

Til toppen

Om forfatter Junot Díaz

Junot Diaz (f. 1968) flyttet til USA fra Den dominikanske republikk i 1974, og jobber nå som professor i Creative Writing. I 1996 debuterte han med den prisbelønte novellesamlingen Drown, som etablerte ham som en av USAs mest lovende forfattere. Debutromanen har vært svært etterlengtet, og foreligger nå også på norsk.

Romanen har vunnet John Sargent Sr. First Novel Prize, National Book Critics Circle Award, Anisfield-Wolf Book Award, Dayton Literary Peace Prize og Pulitzer Prize for fiction 2008. New York magazine utropte den til Best Novel of the Year, og Time magazine utropte den til nummer én av de ti beste skjønnlitterære utgivelsene i 2007.

Junot Díaz har publisert tekster i The New Yorker, African Voices, Best American Short Stories (1996, 1997, 1999, 2000), i Pushcart Prize XXII og i The O'Henry Prize Stories 2009.

Til toppen