| Forfatter: | Tamara McKinley |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2008 |
| Antall sider: | 475 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The land beyond the seas |
| Oversatt av: | Busk, Sissel |
| ISBN/EAN: | 9788202283339 |
| Kategori: | Romaner |
Ved det sørvestlige Englands ville kyst står Susan Penhalligan og stirrer mot havet gjennom regn og mørke. I løpet av en og samme natt sluker Cornwalls grådige bølger hennes far og fem brødre. I etterdønningene truer sult og utkastelse, og Susans vidunderlige skjønnhet blir plutselig svært verdifull for moren og lillebroren Billy. Landsbypresten Ezra Collinson er ikke bare velstående, men han er også hemmelig forelsket i Susan og lar seg lett lede når Jonathans mor foreslår frieri for å få den brysomme Susan av veien. Susan har ikke noe valg. Moren og broren sulter, og ingen har hørt noe fra Jonathan på over tre år. Lite vet hun at mens hun gir Ezra sitt motvillige ja, skimter Jonathan Cornwalls kyst fra skipet Endeavour.
Sviket
Så da Jonathan kommer tilbake til England få dager senere, er hans elskede Susan en gift kvinne. Skuffet over sviket, ekter han en kvinne moren har sett seg ut til ham. Det skal gå 15 år før Susan og Jonathan ser hverandre igjen, men da blir det klart at den sterke kjærligheten dem i mellom på ingen måte har kjølnet. Til tross for årene som har gått, barn som er født, ektefeller som er påtvunget dem... ilden og hungeren etter hverandre er like krevende. Men ennå kan deres kjærlighet svike dem på ny...
Det nye landet
Imens driver villstyringen Billy det stort som smugler, og da han endelig blir avslørt, dømmes han til 14 års straffarbeid og deportasjon. Selv Susan med sine nå fornemme kontakter kan ikke redde lilleboren fra en umenneskelig skjebne.
Susans begjær skal få konsekvenser for hele hennes familie da Ezra oppdager hennes forhold til Jonathan. Full av hevntørst bestemmer han at familien skal drive misjon i Australia og bli med den første flåten med straffanger og nybyggere.
Med på skipene er også Billy og fyrrige, rådhårete Nell som umiddelbart taper sitt hjerte til ham. Verken Susan eller Billy er født for å gi opp... Og utemmede Australia er som skapt for å sette deres motstandsdyktighet på prøve.
Forførende
Tamara McKinley forfører leseren med sin lette og livlige penn. Hun er en mester i å skildre stemninger, naturomgivelser og mennesker, og presenterer her et dramatisk og velskrevet drama som er både underholdende og opprivende.
Det er betagende, fascinerende, storslagent dramatisk og sønderknusende... En kraftfull vev av mennesker og hendelser som møysommelig nøstes sammen, der en nåtid i stagnasjon og det uunngåelige fremskritt braker sammen. Bli med på et besettende eventyr!
| På andre siden av havet | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2022 | |
Susan Penhalligan sto sammen med de andre på den smale moloen og stirret ut mot sjøen. Vinden rev i håret, klistret de lange skjørtene til beina hennes og fikk henne til å trekke ullsjalet tettere om skuldrene. Kulden som gjorde henne nummen, hadde lite med den skarpe vinden å gjøre – den gikk dypere enn som så og grafset i innvollene hennes som en hånd fra graven.
Sjøen slo ubønnhørlig mot den grå veggen som krummet seg som en solid arm ut fra bryggen. Sjøsprøyten sto høyt mot himmelen, og der ble den pisket til isnåler som stakk henne i ansiktet og gjorde henne våt til skinnet. Hun begravde haken i den sparsomme varmen fra sjalet, gravde de nakne tærne fast i treskoene og lente seg mot stormen i et forsøk på å bli stående. Bare fire av de ti båtene hadde kommet tilbake, og nå da natten nærmet seg, forsvant håpet med det svinnende lyset.
Hvert eneste steinhus i Mousehole sto tomt, men en lanterne brant i hvert vindu for å vise mennene veien hjem. Susan så bort på moren og så at til tross for den stoiske roen var Maud Penhalligan nesten gal av angst. Hun blunket knapt der hun stirret ut i den stormfulle natten, hendene hennes grep om den trettenårige Billy, den yngste av hennes seks sønner, som om taket rundt ham også ville omfavne de andre guttene hennes og berge dem og faren deres.
Susan la en hånd rundt morens smale midje, men klarte ikke å berolige henne. Hun stirret mot den rasende sjøen, desperat etter å få øye på den lille båten som sikkert kjempet seg hjemover. Med et skjelvende sukk kikket Susan på de andre ansiktene rundt seg. Konene og kjærestene til brødrene holdt hverandre i hendene, og Billy sto som en statue i morens armer. Et beinbrudd hadde gjort at han ikke fikk seile ut med de andre, og lidelsen i ansiktet hans fortalte både om lettelse og om skyld – han hadde aldri likt sjøen.
Blikket hennes gransket alle på moloen, alle de kjente ansiktene, delte angsten deres og visste hvor vanskelig det var å holde motet og håpet oppe. Gamle menn pattet på pipene sine med blasse øyne, deres ansikter var værbitte og rynkete av mange år på sjøen. Alle var tause. Dette var ikke noe tidspunkt for snakk eller spekulasjoner, ikke engang takk for de mennene som hadde kommet tilbake – ikke før den siste båten var tatt med.
