Paula Spencer (Innbundet)

Forfatter:

Bjørn Alex Herrman (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2008
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Paula Spencer
Oversatt av: Herrman, Bjørn Alex
ISBN/EAN: 9788202263201
Kategori: Romaner
Omtale Paula Spencer

Dama som gikk videre i livet

Paula Spencer har holdt seg edru i fire måneder og fem dager. Hun takler det nå. Men vil de fire voksne barna hennes noensinne få tillit til henne igjen?

Av Tove Valmot

Skyld, savn og smerte. Det er det mye av i Paulas liv. Likevel er Paula Spencer først og fremst en livsbejaende roman om en kvinne som har bestemt seg for å ta igjen det forsømte. Det er så en blir rent oppløftet - og det skyldes ikke bare den herlig direkte humoren som forfatteren har utstyrt hovedpersonen med, og som Roddy Doyles mange lesere vil kjenne igjen fra hans andre bøker fra Dublins arbeiderklassemiljø.
 For Paula Spencer er i ferd med å løfte seg selv opp fra søla og skape seg et nytt liv.
Ikke så mange ville ha satt penger på at hun skulle lykkes: Hun er 48, alkoholiker, enke etter en mann som banket henne sønder og sammen, og sliter i en vaskejobb hun knapt kan leve av.
 
Skyldfølelse
De som har fulgt Roddy Doyles forfatterskap, vil nok raskt dra kjensel på hovedpersonen i denne romanen. Hun er identisk med en av forfatterens mest betagende og komplekse romanskikkelser, den mishandlede Paula fra Dama som gikk på dører fra 1996. Den nye romanen står imidlertid støtt alene:
      12 år etter at hun sparket ut ektemannen Charlo, er Paula endelig blitt edru og er fast bestemt på å forbli det. Hun har tatt en beslutning til, én som er enda vanskeligere å gjennomføre. Hun vil finne tilbake til de menneskene som betyr mest for henne; de fire barna som hun aldri klarte å være mor for mens de trengte en. De er voksne nå, tre av dem. Bare de to yngste, Leanne på 22 og Jack på 16, bor fortsatt hjemme.
      Hun vet at hun ikke har rett til å be dem om noe. Særlig ikke om lov til å være mor. Hun konfronteres med skyldfølelsen sin hver eneste dag: Eldstedatteren Nicola tror hun må passe på henne og ringer engstelig hver dag. John Paul har vært hekta på heroin, men Paula var ikke der da han klarte å komme seg ut av det igjen. Leanne er i ferd med å bli alkoholiker. Hvem skulle se tegnene om ikke Paula? Jack klarer seg foreløpig bra – men Paula ser det tvilende blikket hans hver gang han kommer hjem: Er moren fortsatt edru?
      Paula vet hun må nærme seg dem forsiktig. Forfatterens fabelaktige korthogde og muntlige språk, i presens, understreker nettopp det: Hun tar ett skritt av gangen.

Det nye Irland
Paulas liv er nytt i mer enn én forstand. Gjennom sin hovedperson beskriver Doyle et Dublin og en verden som har forandret seg siden Paula forsvant inn i alkoholtåken. Til det bedre? Vel, hun har gjenoppstått til den nye irske EU-velstanden, og innser at hun uansett befinner seg på nederste trinn på samfunnets rangstige. Forskjellen er bare at de andre rengjøringsassistentene nå er innvandrere. Det er vel derfor hun er blitt forfremmet til arbeidsleder, men vaske gulv, det gjør hun fortsatt.
      Riktignok til 30 euro mer i måneden. Paula åpner sin aller første bankkonto og sparer til pc til Jack.
      Det nye Irland har forsonlige sider også: Det er en herlig scene som utspiller seg når Paula omsider besøker den italienske kaffebaren tvers over gata for første gang. Litt mer dobbeltbunnet er humoren når hun googler sitt eget navn på Jacks nye pc og finner Paula Spencer, amerikansk barneoppdragelsesekspert og forfatter av boka Den gladeste smårollingen i gata. (Jo da, hun fins!)
      Paula kaller seg selv  ”ei ny-gammal dame som lærer å leve”. Små erobringer, små seire er også en del av læringen. Paula prøver å tilegne seg sms-språkets hemmeligheter: Hvordan forkorter man ”unnskyld?” Uskl? Unskld?
       Om budskapet i tekstmeldingen når fram til alle hennes fire barn, gjenstår å se.

Til toppen

Andre utgaver

Paula Spencer
Bokmål Heftet 2009
Utdrag

Hun takler deg. Nesten hele tida. Takler hun det. Og noen ganger gjør hun det ikke. Takler det. I det hele tatt. Dette er en av de dårlige dagene.
      Hun kjente hvor det bar. Fra det øyeblikket hun våknet. En av de dagene. Den har ikke skuffet henne. Hun fyller åtteogførr om et par uker. Hun bryr seg ikke om det. Ikke egentlig.
      Det er over fire måneder siden hun tok en drink. Fire måneder og fem dager. En av de månedene var februar. Det var derfor hun begynte å måle tida i måneder. Hun kunne hoppe over tre dager. Men det var skuddår; hun måtte gi tilbake én. Fire måneder, fem dager. En tredjedel av et år. Et halvt svangerskap nesten.
      Det er lenge.
      Drinken er bare én ting.
      Hun er på vei hjem fra jobben. Hun går fra stasjonen. Det er ingen krefter i henne. Ingenting i beina. Bare smerte. Verking. Det som drinken tar knekken på. Men drinken er bare en del av det. Hun har taklet det bra med drinken. Hun har lyst på en drink. Hun har ikke lyst på noen drink. Hun har ikke lyst på noen drink. Hun kjemper imot. Hun vinner. Hun er stolt av det. Hun er fornøyd. Hun går videre. Hun veit hun greier det.
      Men det hender hun våkner og veit bare én ting. Hun er aleine.

Til toppen

Om forfatter Roddy Doyle

Arbeiderklassens humoristiske forteller

Han er romanforfatteren som fikk sitt internasjonale gjennombrudd på grunn av en film. Senere er det blitt både Booker-pris og æresdoktorat. Irske Roddy Doyle har erobret både kritikere og lesere med sine romaner fra Dublins arbeiderklassemiljø.

Av Tove Valmot

 Da Alan Parkers film The Commitments, om en gruppe arbeidsløse ungdommer som bestemmer seg for å danne et soulband, gjorde braksuksess på kinolerretet i 1991, jobbet Roddy Doyle fortsatt som lærer.
      Fire år tidligere hadde han gitt ut sin første roman The Commitments på eget forlag. Forfatteren hadde vært med på å skrive filmmanuset, men hadde ellers ikke hatt mye med innspillingen å gjøre.

Komedie og alvor
Nå ble imidlertid verdens oppmerksomhet rettet mot debutanten, som i mellomtiden hadde rukket å gi ut sin andre bok, Sharons unge (The Snapper), og var klar med den tredje, Hamburgervogna (The Van).  I løpet av 1990-årene ble også disse to bøkene filmatisert med stor suksess av Stephen Frears, med Doyle som manusforfatter og mer aktiv medspiller denne gang.
      Til sammen danner de tre romanene Barrytown-trilogien, etter det fiktive navnet på et arbeiderklassestrøk i Dublin – modellert etter virkelighetens Kilbarrack, der Roddy Doyle selv vokste opp.
      En kritiker har treffende karakterisert romanene som «en blanding av stor komikk, deprimerende fattigdom og familiært kaos». Familien Rabbitte er sentral i alle: Jimmy Rabbitte jr. er initiativtageren til soulbandet som snart havarerer, i Sharons unge blir hans enslige søster gravid og vil beholde barnet, men ikke fortelle hvem faren er, og i Hamburgervogna er det den arbeidsløse Jimmy senior og vennen Bimbo som går til anskaffelse av en gammel hamburgervogn og plutselig begynner å tjene mye penger.
 
Første irske Booker-vinner
Selv har Doyle en noe annerledes bakgrunn enn menneskene han skriver om: Han ble født i 1958 i en middelklassefamilie, fikk sin bachelor ved University College i Dublin og jobbet i mange år som engelsk- og geografilærer. Først i 1993 ble han forfatter på heltid.
       Med det røffe og temmelig direkte dagligspråket i romanene ble Doyle av enkelte kritisert for å være kommersiell. Den kritikken forstummet helt da han i 1993 som første irske forfatter ble tildelt Booker-prisen for den utrolig morsomme og såre oppvekstromanen Paddy Clarke Ha Ha Ha. I et barns språk og tankesprang skildrer den verden slik den fortoner seg for tiåringen Paddy, der de store tingene som tredje verdenskrig og himmel og helvete er mye lettere å forstå enn hva som foregår mellom foreldrene hans. Ironisk nok er det Paddy Clarke Ha ha ha som er blitt Doyles aller største kommersielle suksess, og romanen er oversatt til 19 språk.

Satte dagsorden
Førstepersonsfortellingen videreførte Doyle i sin neste roman, Dama som gikk på dører (1996), der Paula Spencer for første gang er hovedperson. Tittelen levner ingen tvil om hva boka dreier seg om:
      «Jeg følte at en bok om kvinnemishandling ville ha større kraft dersom den ble fortalt fra offerets synsvinkel, og hvis den på et vis kunne være hennes egen utforskning av hva som gikk galt og hva som skjedde med henne,» fortalte Roddy Doyle til the Literary Review like etter at boka kom ut i 1996.
      Om temaet er tøft og de dystre sidene mer påtagelige enn tidligere, er Roddy Doyles humor sterkt til stede, slik den også er i oppfølgeren Paula Spencer. Doyles fascinasjon for sin romanfigur går imidlertid tilbake til 1994, da han laget tv-serien Family for BBC. Det er en brutal skildring av overgrep og fyll i arbeiderklassefamilien Spencer, og serien vakte voldsom harme da de første episodene ble vist. Men den brakte også familievold helt til topps på den politiske dagsordenen, forteller Doyle i intervjuet med the Literary Review.
 
Frihetskjemperen

Skuespill, filmmanus, noveller, barnebøker og en dokumentarbok hører også med til Doyles allsidige forfatterskap, som skaffet ham et æresdoktorat ved Dublin City University i 1998. I fjor kom noen av novellene ut i samlingen The Deportees.
      I 1999 forlot forfatteren – i hvert fall for en stund – samtidsfortellingene til fordel for sin første historiske roman: En stjerne ved navn Henry.
      «Jeg har alltid prøvd å forvisse meg om at alt som ble sagt og gjort i romanene, kunne ha hendt i virkeligheten,» sier Doyle i et intervju med Powell’s Books. Det har han ikke vært så nøye på denne gangen. Hovedpersonen Henry Smart er definitivt «større enn livet». Temaet også: Det dreier seg om Irlands lange frihetskamp, påskeopprøret i 1916, Sinn Fein og IRA, der den fiktive helten Henry går inn og ut av historiske hendelser, blir snikmorder, uten at det får noen betydning for hans umåtelige drag på damene. Han må flykte til USA, der handlingen i neste bok, Å, spell den låta (2004), foregår, med ingen ringere enn Louis Armstrong som sentral figur.
      En trilogi skal det muligens bli, under det samlende navnet Den siste opprullingen.  I mellomtiden kan vi heldigvis konstatere at Roddy Doyle med Paula Spencer viser at han ikke har hatt planer om å legge samtidsromanene på hylla for godt.

Til toppen