Hvordan kan man overse et folkemord?

I 1978 valfartet venstreradikale fra Skandinavia til Demokratiske Kampuchea for å støtte landets frigjøringskamp. Pol Pot var deres helt og hans kommunistiske revolusjon et forbilde for deres eget politiske arbeid. Da de kom hjem, kunne de fortelle om Pol Pots underfundige smil og den kameratslige omgangsformen blant folket. Ingen sa noe om de 1,7 millioner menneskene som døde under Røde Khmers styre. Hvordan kunne velutdannede og samfunnskritiske mennesker fra Vesten reise gjennom et av 1900-tallets verste folkemord uten å se annet enn regimets potemkinkulisser? Dette spørsmålet stiller Peter Fröberg Idling da han finner den svenske delegasjonens entusiastiske rapport fra sitt besøk. I sin jakt på svar oppsøker han medlemmene av delegasjonen -- som i dag viser seg å ha svært ulike oppfatninger om Røde khmers styre fra 1975 til 1979. Han reiser også rundt i dagens Kambodsja for å snakke med mennesker som overlevde Pol Pots vanvittige sosiale eksperiment -- og for å møte noen av dem som var ansvarlige for misgjerningene.

Den 12. august 1978 lander en kinesisk Boeing 747 i Phnom Penh, hovedstaden i Pol Pots Demokratiske Kampuchea. Om bord i flyet befinner den svenske delegasjonen fra Vennskapsforeningen Sverige-Kampuchea seg. De fire svenskene i delegasjonen er blant de få utlendingene som slippes inn i det lukkede landet. Allerede på det tidspunktet verserer det rykter om Pol Pots og Røde Khmers regime. På den ene siden beretninger om at sivilbefolkningen undertrykkes, at slavearbeid er utbredt, at henrettelsene er vilkårlige og at hundretusener er omkommet av sult, utmattelse og politiske drap. På den annen side beretninger om at Røde Khmer er i ferd med å forvandle dette av USA sønderbombede landet til en selvstendig kommunistisk utopi, der befolkningen er mobilisert for å skaffe mat og redde landet ut av nød og fattigdom. Den svenske delegasjonen – i likhet med den norske som ankom landet noen måneder senere – har reist til landet for med egne øyne å se landet, møte befolkningen og finne sannheten om Det demokratiske Kampuchea.
    Tilbake i Sverige utgir de boken Kampuchea mellan två krig.  Der priser de Pol Pots kommunistiske revolusjon. Den er et forbilde for oss alle, skriver de. I likhet med andre toneangivende venstreradikale på 70-tallet benekter den svenske delegasjonen at den kambodsjanske befolkningen lider og dør under Pol Pots regime. I deres bok finnes det ikke et spor etter de 1,7 millioner menneskene som omkom i årene fra 1975 til 1979. Det finnes ikke en gang et spor etter den ene svenskens kambodsjanske ektemann – til tross for at han hadde forsvunnet og ikke latt høre fra seg.

Drøye 20 år senere kommer svenske Peter Fröberg Idling over et eksemplar av boken på et svensk bibliotek i Phnom Penh. Idling har i en årrekke arbeidet i Kambodsja, han snakker khmersk og kjenner landets kultur og historie godt. Det han ikke forstår er hvorfor de fire svenskene ikke så noen ting galt under sin reise? Var de ideologisk forblindet? Eller greide Røde Khmer å skjule overgrepene, undertrykkelsen og lidelsene? Hva skjedde under reisen? Og hva foregikk egentlig i Det demokratiske Kampuchea i årene 1975 til 1979? 
Idling legger ut på en reise i sine landsmenns fotspor, han besøker steder i Kambodsja og Sverige; han møter mennesker, forsøker å sette seg inn i atmosfæren de må ha opplevd, konfliktene, de politiske motsetningene, han lytter lydhørt til de beretningene som fortelles av kambodsjanere han treffer og de fire svenskene han oppsøker. Uten å moralisere eller fordømme forsøker han å forstå. Han stiller spørsmål, setter seg selv og sine fordommer på spill. Vegrer seg for å være etterpåklok og fordømme med en historisk fasit i hånden. 
Resultatet av hans reiser er Pol Pots smil. Boken er en særegen blanding av en reportasjebok (fra dagens Kambodsja) og en historiebok (om Pol Pot, Røde Khmer og den svenske venstresiden på 1970-tallet). Selv kaller Idling boken for ”Ett forslag”. En kritiker har kalt boken en ”dokumentarisk thriller”. Den består av 259 fragmentariske scener hvor vi følger Idling på hans leting etter svarene.
Boka har vært en litterær, politisk og kommersiell suksess i Sverige. Den har skapt politisk debatt, blitt betraktet som ”nyskapende journalistikk – og solgt hele 18 000 eksemplarer.