I generasjoner har Isildas familie levd plantasjeeiernes overklasseliv i Angola i hvit europeisk stil på den jord som portugiserne en gang konfiskerte. Men nå holder hennes verden på å bryte sammen. Hennes mann har drukket seg i hjel, og hun har ikke sett sine tre barn siden hun for atten år siden sendte dem til Portugal på en overfylt båt med flyktninger. Hun har styrt bomullsplantasjen med jernhånd, men borgerkrigen rykker stadig nærmere. Sammen med to svarte tjenestekvinner begir hun seg ut på en vandring . på flukt både fra regjeringsstyrker og Unitas menn. I Lisboa er Isaldas tre barn . Carlos , Clarisse og Rui . blitt middelaldrende mennesker som lever anonymt og stakkarslig, med barndommens bitre, men nostalgiske minner.
