Mamma forteller meg at alt skal gå bra, at alt skal bli bedre, men hun ser tvilende ut. Stemmen hennes føles fremmed. Den er skjelvende, og ikke like sterk og klar som den bruker å være. Den mangler kraft. Ordene hennes føles malplasserte - som om de ikke hører til i rommet vi sitter i overhodet. Kanskje føler hun seg like malplassert? Like maktesløs?
Jeg er Drea Karlsen, ei jente på 28 år, som bor i Trondheim. Jeg tror ikke jeg er spesiell. Historien min er ikke en historie som er mer verdt å fortelle enn andres. Det er ikke MIN historie som er viktig. Men det er den jeg kan fortelle.
En direkte og ærlig fortelling om hvordan det er å være ung og psyk. Om å være innlagt og falle utenfor. Men mest av alt om å være ung.
Drea Karlsen (f. 1989) er født i Trondheim og oppvokst på Frøya. Hun har jobbet som journalist og fotograf, og har også blogget i mange år. I 2013 fikk hun diagnosen bipolar lidelse og ble for første gang innlagt på psykiatrisk avdeling. I årene som kom, fulgte mange innleggelser, og den psyke identiteten vokste. Allikevel holdt hun fast ved de kreative sidene, og skrev og fotograferte seg gjennom årene på psykiatrisk.
