| Forfatter: | Robert Pearson |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 206 |
| Forlag: | Dinamo forl. |
| Språk: | Bokmål |
| Oversatt av: | Carlsen, Jorunn og Carlsen, Arne-Carsten |
| ISBN/EAN: | 9788280712134 |
| Kategori: | Historie |
BOKOMTALE VED LISA SVENDSEN
Kun en halvtime før tyske tropper marsjerte inn på Karl Johan 9. april 1940, ble siste rest av Norges gullbeholdning reddet ut av hovedstaden. Senkingen av Blücher ga ikke bare konge og regjering mulighet til å komme seg unna, men sikret landets gullbeholdning. For da krigsalarmen gikk satte banksjef Nicolai Rygg umiddelbart i gang med evakueringen av de 50 tonnene med gull som befant seg i Norges Bank. 26 lastebiler ble lastet og kjørte en etter en til midlertidig sikkerhet på Lillehammer. Denne snarrådige handlingen fikk avgjørende betydning. Ikke bare påførte det et tap for tyskerne, som ville ha brukt gullet til sin egen krigsfinansiering, men det sikret den norske eksilregjeringen økonomisk handlefrihet i krigsårene. Den norske gulltransporten i 1940 er ett av historiens største gullkupp, og det er en nervepirrende spenningshistorie fra virkeligheten. Robert Pearson gir oss både en helhetlig historisk fremstilling og en thriller av dimensjoner.
Så snart tyskerne oppdaget at konge, regjering og gullbeholdning var vekk, ble 90 tungt bevæpnede tyske fallskjermjegere sendt etter dem. Nordmennene satte i all hast opp to veisperringer mellom Hamar og Elverum. Det var improviserte barrikader av tømmer og rekvirerte kjøretøyer som var godt plassert i det skogkledde terrenget. Nordmennene var få og de var dårlig forberedt, men de klarte å holde tyskerne på avstand under intensiv skuddveksling helt til den tyske kommandanten Spiller ble dødelig såret av et skudd. Da trakk tyskerne seg tilbake, men det ble kun en midlertidig utsettelse. Snart gjorde den tyske fremrykkingen mot Lillehammer det nødvendig å evakuere gullet videre til Åndalsnes. Der fikk man sendt den første lasten med gull av gårde med et britisk skip, før krigshandlingene gjorde situasjonen uholdbar. Resten av gullet ble sendt videre nordover. I Molde ble gullet lastet om bord i et annet britisk skip, men tyskernes kraftige bombeangrep tvang skipet til å reise uten hele gullasten. Resten ble fordelt på flere små fiskebåter som fraktet det til Tromsø, hvor det ble send med et tredje britisk skip til Storbritannia. Gullbeholdningen ble til slutt samlet i London og så fraktet videre til USA og Canada. Der ble det værende i hele 47 år, før det ble brakt hjem til Norge i 1987.
| Redd gullet! | |||
| Bokmål | Heftet | 2011 | |
Kaptein Rohde skaffet 25 lastebiler til Haslund. Han sørget også for sjåfører – dette må ha kommet som en enorm lettelse for de opprinnelige vaktsoldatene. Det kostet soldatene og jernbanestaben to timer med hardt slit å flytte de gjenværende 1303 kassene og tønnene med gull fra jernbaneskinnene opp i lastebilene. Soldatene klatret om bord i sine tildelte lastebiler, som kjørte ut fra stasjonen.Haslund installerte seg i den første bilen sammen med Nordahl Grieg, og instruerte sjåførene om å holde god avstand mellom bilene, for å vekke minst mulig oppmerksomhet fra Luftwaffe. Sersjant Pettersen bemannet den andre lastebilen, mens major Sunde bemannet den tredje sammen med sersjant Pahlow Andresen. Og enda en gang smilte skjebnen til konvoien, for like etter at de hadde forlatt området, bestemte Luftwaffe seg for å legge det som var igjen av Åndalsnes,i ruiner.
Kort etter at konvoien startet, merket nordmennene til sin skrekk at Luftwaffe var kommet tilbake. For tyskerne var enhver form for transport lovlig vilt og et legitimt mål, uansett om den var sivil eller militær. Heinkel 111-flyene kom inn lavt og flatt for å angripe, slik at de kunne slippe bombene fra minimal høyde. Fire bombefly bestemte seg for å vende oppmerksomheten mot lastebilene og stupte ned mot dem.
