I 1845 ble det statskirkelige monopol formelt oppløst i Norge. Lekmannsbevegelsen som ble dannet i kjølvannet av dette har frem til vår tid stått for en pietistisk motkultur i samfunnet vårt. Bevegelsen selv har stort sett skjønnmalt sin egen historie, mens kulturradikalere har tegnet et bilde av bedehusfolk som mørkemenn. Forfatteren ønsker å sette utviklingen av den folkelige pietistiske bevegelsen inn i et bredere historisk perspektiv. Hun har blant annet som mål å bidra til økt innsikt i sosialt samspill og motsetninger innenfor små samfunn der bedehuskulturen sto sterkt, og å drøfte årsaker til bevegelsens vekslende gjennomslag. Dette er en omarbeidet utgave av forfatterens avhandling i historie med samme navn fra 2001. Har litteraturliste.
