Utdrag fra boka:

Når klokka er kvart på to, går hun og setter seg på gjerdestolpen ut mot veien. Hun vet ikke hvorfor, hun bare gjør det. Varebilen står ennå i innkjørselen til de nye naboene, men mennene er ikke lenger på terrassen. Det kommer musikk fra kjelleren. Kanskje det har flyttet inn et band i nabohuset? Og akkurat da kommer han. Den nye gutten. Tenk om han tror at hun spionerer på ham igjen? Hjertet til Rikka dunker så høyt at hun luerr på om han kan høre det.

- Hei, sier han og stopper sykkelen.

- Hei, jeg bruker å sitte her, altså, sier Rikka og angrer med et samme. Det hørtes bare teit ut.

- Jeg har sett deg her før, sier han og peker på vinduet til rommet hennes. - Bor du der?

Rikka svelger så høyt at han helt sikkert hører det og nikker. Hun kjenner hun blir varm i kinnene med en gang.

- Da er vi naboer, sier han og smiler. 

Hun nikker igjen. Hun vet ikke hva hun skal si, blir liksom bare sittende der på gjerdestolpen.

- Hva heter du? spør han.

- Rikka, sier Rikka.

Hvorfor spurte hun ikke om hva han het? tenker Rikka. Det kunne hun jo ha gjort.

- Jeg heter Jimmy, sier gutten. - Jeg er oppkalt etter en død gitarist.

Han flirer.

Å, sier Rikka, for akkurat det høres ganske kult ut, men hun er ikke oppkalt etter noen. Og så sier hun plutselig uten å tenke seg om. - Jeg kan putte hele hånda inn i munnen.

Jimmy blir stående et sekund eller to og stirre på henne. Rikka skulle ønske hun kunne spole tiden tilbake og holdt seg for munnen i stedet for. Hvorfor sa hun det?

- Få se, sier han.

- Nei, sier hun. - Jeg må inn å gjøre lekser.

Hun hopper ned fra gjerdestolpen og skynder seg inn. Rikka legger seg ne på gulvet i gangen og stirrer i taket og hører på hjertet som dunker inni brystet. Hvorfor var hun så dum og sa noe så teit?

Til toppen