Endelig kommer Flinks lydpoesi ut mellom to permer. Roger er spekket med poetiske sprell fra bygd til by gjennom munnspill til ukulele i retning harpe og slått. Det hverdagslige sprenger grensen i Flinks ekstragavante poetikk.
Jon Øystein Flink har en unik presisjon i rytme og klang, i lyd og bilder. Diktene handler om familien, familiens katastrofer, kjærlighet, forelskelse og samtaler overhørt på kjøpesentra og i parker. De er samtidige samtidig som de selvsagt ikke er uten historiske forelegg der forbildene finnes i blant annet stev og lokk, norsk litteraturhistorie og litteraturretninger som surrelaisme og dadaisme. Roger er umiskjennelig Flinks.