Gaius Svetonius Tranquillus – vanligvis kalt Sveton – levde fra ca. år 69 til år 140 e.Kr. Hans hovedverk er keiserbiografiene De vita Caesarum, som ble skrevet omkring år 120. Verket inneholder biografier over de tolv første keisere fra og med Caesar til og med Domitian, og regnes som en av de aller viktigste kilder til kunnskap om disse personer og deres samtid. Det er sagt om Sveton at han ser keiserne fra en kammertjeners synsvinkel, og det med en viss rett. Han har en åpenbar forkjærlighet for sladder og skandaler, og hans biografier er et temmelig dystert bidrag til epokens kulturhistorie, men samtidig meget underholdende lesning. Under Trajan og Hadrian ble han knyttet til den keiserlige hoffadministrasjon. I slik egenskap fikk han tilgang til de keiserlige arkiver, som ga ham uvurderlig stoff til keiserbiografiene og andre biografiske prosjekter, skrifter som imidlertid for det meste er tapt.