Skjønnlitteraturens ungdommer er saftrike slyngelalderskikkelser. Slyngelalderen er en rampete, utforskende og uforutsigbar livsfase. Den skjønnlitterære ungdommen er, som ungdom ellers, i en prosess der de både skal finne ut av seg selv og kaste seg ut i verden. Selv om dette gjør skjønnlitterær ungdom saft- og næringsrike for den litterære fortolkeren, har de sjeldent fanget litteraturforskerens interesse. Den ellers så omsvermede ungdommen har rett og slett vært oversett som litterært tema og motiv. I denne boken retter vi derfor blikket mot ungdom i skjønnlitteraturen.
Hvilken plass og funksjon har ungdom i litteraturen? Artiklene i antologien viser at enkelte bruker litteraturen for å vise ungdom hva de bør være, mens er andre opptatt av å utvide forståelsen av ungdom gjennom skildringer av hva ungdom er. Artiklene belyser skjønnlitterær ungdom fra 1700-tallet fram til vår tid, og de tydeliggjør samlet sett at saftrik ungdom florerer i litteraturen, også der man trodde de kanskje ikke fantes. Ungdom bør følgelig betraktes som et sentralt og kraftfullt litterært motiv.
Artiklene i antologien dekker et bredt spekter: Her undersøkes både kjente og ukjente og eldre så vel som nyere tekster. Nedslagene er hovedsakelig i skandinavisk litteratur, men linjene trekkes også mot Europa.
Boken retter seg mot studenter, undervisere og forskere i lærerutdanningene og i litteraturvitenskap ogmot andre alle som har interesse for skjønnlitteratur og ungdom.
